Bokmålsordboka
diskonto
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en diskonto | diskontoen | diskontoer | diskontoene |
Opphav
gjennom tysk, fra italiensk (di)sconto; jamfør diskontereBetydning og bruk
- rente fram til forfallsdagen som blir trukket fra den summen som en veksel lyder på
- prosentsats som diskonto (1) blir regnet ut etter;
Eksempel
- sette opp diskontoen