Bokmålsordboka
diskontere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å diskontere | diskonterer | diskonterte | har diskontert | diskonter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| diskontert + substantiv | diskontert + substantiv | den/det diskonterte + substantiv | diskonterte + substantiv | diskonterende |
Opphav
gjennom tysk, fra italiensk (di)scontare ‘avdra, avbetale’, av latin dis- og computare ‘telle, regne’; jamfør dis-Betydning og bruk
- regne om en framtidig verdi til nåverdi
Eksempel
- å diskontere framtidige inntekter
- kjøpe eller selge et verdipapir før forfall (2, 2) mot diskonto (1)
Eksempel
- muligheten for å diskontere veksler
- i overført betydning: ta på forskudd (2)
Eksempel
- diskontere norsk seier;
- de begynte å diskontere en allianse mellom partiene