Bokmålsordboka
disharmoni
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en disharmoni | disharmonien | disharmonier | disharmoniene |
Opphav
av dis-Betydning og bruk
- i musikk: mangel på harmoni (1);
Eksempel
- disharmoniene skar henne i ørene
Eksempel
- vokse opp i et hjem preget av disharmoni;
- skape visuell disharmoni i bybildet