Bokmålsordboka
dionysisk
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| dionysisk | dionysisk | dionysiske | dionysiske |
Opphav
fra gresk; etter navnet Dionysos, gresk vingud som ble dyrket med ville festerBetydning og bruk
full av livslyst;
løssluppen, tøylesløs
Eksempel
- dionysisk livsglede