Bokmålsordboka
dilettant
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dilettant | dilettanten | dilettanter | dilettantene |
Opphav
av italiensk dilettare ‘glede (seg), nyte’, ‘en som nyter’; opprinnelig latin delectareBetydning og bruk
Eksempel
- en filosofisk dilettant;
- være redd for å bli avslørt som dilettant