Bokmålsordboka
diffraksjon
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en diffraksjon | diffraksjonen | diffraksjoner | diffraksjonene |
Opphav
av latin diffringere, av dis- og frangere ‘bryte’; jamfør dis-Betydning og bruk
bøying av lys-, røntgen- og elektronstråler