Bokmålsordboka
differensiere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å differensiere | differensierer | differensierte | har differensiert | differensier! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| differensiert + substantiv | differensiert + substantiv | den/det differensierte + substantiv | differensierte + substantiv | differensierende |
Opphav
gjennom fransk, fra middelalderlatin differentia ‘forskjell’; jamfør differanseBetydning og bruk
Eksempel
- differensiere mellom de to begrepene ansvar og skyld
- dele eller utvikle (seg) i forskjellige grupper eller grener
Eksempel
- differensiere elevene etter interesser;
- bensinavgiften er differensiert etter blyinnhold
- brukt som adjektiv
- differensiert opplæring;
- utviklingen fra encellete dyr til mer differensierte;
- en differensiert presse
- i matematikk: derivere