Bokmålsordboka
selvhøytidelig, selvhøgtidelig, sjølhøytidelig, sjølhøgtidelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| selvhøgtidelig | selvhøgtidelig | selvhøgtidelige | selvhøgtidelige |
| selvhøytidelig | selvhøytidelig | selvhøytidelige | selvhøytidelige |
| sjølhøgtidelig | sjølhøgtidelig | sjølhøgtidelige | sjølhøgtidelige |
| sjølhøytidelig | sjølhøytidelig | sjølhøytidelige | sjølhøytidelige |
Betydning og bruk
som tar seg selv svært høytidelig;
som ikke har selvironi
Eksempel
- den nye sjefen virket nokså selvhøytidelig