Bokmålsordboka
diaré, diare
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en diare | diareen | diareer | diareene |
| en diaré | |||
| diaréen | diaréer | diaréene | |
Uttale
diareˊOpphav
fra middelalderlatin, opprinnelig gresk diarrhoe, av dia- og rhein ‘strømme’; av dia-Betydning og bruk
sykdomstilstand med tynn og hyppig avføring;
løs mage, magesyke
Eksempel
- diaré og oppkast