Bokmålsordboka
gjengroing
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en gjengroing | gjengroingen | gjengroinger | gjengroingene |
| hunkjønn | ei/en gjengroing | gjengroinga | ||
Betydning og bruk
Eksempel
- gamle stølsområder er utsatt for gjengroing