Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

adjektiv

med slike nerver som førsteleddet angir;

substantiv hankjønn

av latin nervus, opprinnelig ‘sene’

streng eller bunt av strenger som forbinder hjernen og ryggmargen med kroppen ellers og formidler sanseinntrykk og bevegelsesimpulser
Eksempel
- få en nerve i klem
- - balansenerve
  - hørselsnerve
  - synsnerve
i botanikk: streng i et blad som blant annet transporterer vann og andre stoffer
kjerne i noe;
det vesentlige
Eksempel
- nerven i forslaget er kravet om likestilling
drivkraft (2), styrke (1, 1);
inderlighet;
spenning (1, 3)
Eksempel
- en film med nerve;
- det var nerve i spillet hennes

gå på nervene
irritere noen sterkt
alt masset går meg på nervene
ha frynsete/tynnslitte nerver
være nervøs, særlig etter en påkjenning
etter ulykken har jeg hatt tynnslitte nerver;
ledelsen har hatt frynsete nerver den siste tiden
ha nerver
være nervøs
han hadde mye nerver før eksamen
ha nerver av stål
være kald og rolig uansett påkjenning
ha sterke nerver
ikke lide av nervøsitet
ikke ha/eie nerver
være kald og rolig
hun har ikke nerver før kampen;
vanligvis eier han ikke nerver når han opptrer
nervene står/er på høykant
det å være nervøs
nervene hans står på høykant;
hun har ventet lenge på denne dagen, så nervene er på høykant
treffe en nerve
treffe noe viktig
filmen traff en nerve i befolkningen