vinner
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt vinnari; av vinne (3Betydning og bruk
- en som har vunnet (for eksempel i strid, konkurranse, lek eller lotteri);
Eksempel
- en klar vinner;
- vinnere og tapere i krigen;
- vinneren av stafetten;
- vinnerne i lotteriet
- spillkort som en kan regne med å ta stikk (1, 5) med
Eksempel
- sitte med en vinner