skjebne
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt skepna; beslektet med skapeBetydning og bruk
- det som er forutbestemt for en (av en høyere makt);
Eksempel
- finne seg i sin skjebne;
- ingen kan flykte fra sin skjebne;
- få en ublid skjebne
- noe eller noen som er eller blir avgjørende for en
Eksempel
- kampen skulle avgjøre lagets videre skjebne;
- holde mange menneskers skjebne i sin hånd;
- den mannen ble hennes skjebne;
- krigen ble hans skjebne
Eksempel
- hennes videre skjebne er ukjent;
- han fikk ingen god skjebne
- noe som er eller blir avgjørende for ens liv;endelig utfall
Eksempel
- han fikk samme skjebne som forgjengeren
- i bestemt form entall: høyere makt som en tenker seg har avgjørende innvirkning på et menneskeliv
Eksempel
- skjebnen ville det annerledes
Faste uttrykk
- utfordre skjebnengjøre noe vågalt eller halsbrekkende