Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

sinn

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

(menneskets indre som sete for) tanker og følelser
Eksempel
- guttens sinn var fylt av røverhistorier;
- få ro i sinnet;
- være lett, tung til sinns – i godt, dårlig humør;
- de har ikke noe godt i sinne;
- være syk på sinnet – sinnssyk
sinnelag, gemytt, natur
Eksempel
- ha et heftig, følsomt sinn

Faste uttrykk

ha i sinne
ha til hensikt
de har ikke noe godt i sinne
i sinn og skinn
både åndelig og fysisk; helt igjennom
i sitt stille sinn
i sine tanker som en holder for seg selv
legge seg noe på sinne
innprente seg, huske på

Nynorskordboka 2 oppslagsord

sinn 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

(det indre i mennesket som stad for) tankar og kjensler;
hug (1, 1)
Døme
- få ro i sinnet;
- vere lett, tung til sinns – i godt, dårleg humør;
- vere sjuk på sinnet – vere sinnssjuk
hug (1, 2), gemytt, natur, lynne (1, sinnelag
Døme
- ha eit kjenslevart sinn

Faste uttrykk

i sinn og skinn
både åndeleg og fysisk; heilt igjennom

sinn 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt sinn

Tyding og bruk

Døme

sinn sundag – førre sundagen

Faste uttrykk

eitt sinn
éin gong, på ei viss tid
her i sinn
nyss, for kort tid sidan

Fant du ordet du lette etter?