Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv hankjønn

fra middelalderlatin collecta, fra latin, av colligere ‘samle’; samme opprinnelse som kolleksjon

(beløp som er kommet inn ved) pengeinnsamling under gudstjeneste eller oppbyggelsesmøte;
ofring (2)
Eksempel
- ta opp kollekt;
- telle opp kollekten
bønn som presten i høymessen ber fra alteret før første skriftlesning

substantiv hankjønn

frå mellomalderlatin collecta, frå latin, av colligere ‘samle’; same opphav som kolleksjon

(sum som kjem inn ved) pengeinnsamling som del av gudsteneste eller på oppbyggingsmøte;
ofring (2)
Døme
- samle inn kollekt;
- telje opp kollekten
fast ordlagd bøn som presten i høgmessa ber ved altaret føre første skriftlesinga
Døme
- kollekten tek til med orda ‘lat oss alle be’