Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Enkelt søk |

2 treff. Ytterligere søkeforslag tilgjengelige

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

sær

adjektiv

Opphav

norrønt sér, opprinnelig ‘for seg, særskilt’, dativ av refleksivt pronomen sik

Betydning og bruk

  1. som skiller seg ut;
    egen, rar;
    spesiell
    Eksempel
    • være sær av seg;
    • ha sære meninger
  2. vanskelig å gjøre til lags;
    mutt, furten
    Eksempel
    • nå må du ikke bli sær
Artikkelside

Nynorskordboka 1 oppslagsord

sær

adjektiv

Opphav

norrønt sér, opphavleg ‘for seg, særskild’, dativ av refleksivt pronomen sik

Tyding og bruk

  1. som merkjer seg ut;
    eigen, rar;
    spesiell
    Døme
    • det var eit sært tilfelle;
    • ha sære meiningar;
    • vere sær av seg
  2. vanskeleg og gjere til lags;
    furten, grinete
    Døme
    • vere sær og vanskeleg
  3. brukt som adverb: for seg sjølv;
    særskilt, utskilt
    Døme
    • eg kan ikkje få det sær;
    • leggje noko sær
Artikkelside

Fant du ordet du lette etter?