Enkelt søk |

2 treff. Ytterligere søkeforslag tilgjengelige

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

kvittere

verb

Opphav

gjennom lavtysk, fra middelalderlatin, opprinnelig av latin quietus ‘rolig’; jamfør kvitt (2

Betydning og bruk

  1. gi skriftlig bevis for at noe er betalt eller mottatt
    Eksempel
    • kvittere for varene
  2. gjøre gjengjeld
    Eksempel
    • kvittere for en uforskammethet med en ørefik;
    • hun kvitterte for applausen med et ekstranummer

Faste uttrykk

  • kvittere ut
    • få levert mot kvittering
      • kvittere ut en sending på postkonteret
    • gjøre seg ferdig med
      • regjeringen skulle kvittere ut en løsning

Nynorskordboka 1 oppslagsord

kvittere

kvittera

verb

Opphav

gjennom lågtysk, frå mellomalderlatin, opphavleg av latin quietus ‘roleg’; jamfør kvitt (3

Tyding og bruk

  1. gje skriftleg prov for at noko er betalt eller motteke
    Døme
    • kvittere for ein sum
  2. gjere gjengjeld
    Døme
    • han kvitterte for gåva med ei takketale

Faste uttrykk

  • kvittere ut
    • få levert mot kvittering
      • kvittere ut pengane
    • gjere seg ferdig med
      • kvittere ut ei sak

Fant du ordet du lette etter?