jubelår
substantiv intetkjønn
Opphav
gjennom middelalderlatin annus jubilaeus ‘jubelår’ og gresk iobelaios; fra hebraisk jobel ‘basun’, (fordi det jødiske jubelår ble innledet med basunblåsing)Betydning og bruk
- jødisk festår som holdes hvert 50. år
- festår i den romersk-katolske kirke (som holdes hvert 25. år) da kirken tilbyr fullstendig avlat til dem som oppfyller visse vilkår
- år med sterk framgang, stort utbytte eller lignende
Eksempel
- laget avsluttet jubelåret med enda en strålende kamp
- tid for sjelden hendelse
Eksempel
- slikt hender bare hvert jubelår