Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

fanden 1

substantiv ubøyelig

Opphav

trolig av frisisk fannen ‘frister’

Betydning og bruk

personifikasjon av det onde;
i bestemt form entall: Guds motstander, Djevelen
Eksempel
- hun fryktet verken Gud eller Fanden
brukt i banning;
faen (1, 1), fan (2
Eksempel
- fanden ta deg!
- se for fanden til å skjerpe dere!

Faste uttrykk

dra fanden i vold
fare langt bort
fanden er løs
alt går galt
fanden og hans oldemor
alle onde krefter
fanden vet
hvem vet;
det er uvisst
fanden vet hva de ser i ham
før fanden har fått sko på
svært tidlig på dagen
gi fanden lillefingeren
gi litt etter
male fanden på veggen
svartmale tilstanden eller framtiden
som fanden leser Bibelen
på en vrang og ondsinnet måte eller på en måte som er til fordel for en selv

fanden 2

interjeksjon

Opphav

samme opprinnelse som fanden (

Betydning og bruk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

fanden 1

substantiv ubøyeleg

Opphav

truleg av frisisk fannen ‘freistar’

Tyding og bruk

personifikasjon av det vonde;
i bunden form eintal: Guds motstandar, Djevelen
Døme
- han fryta verken Gud eller Fanden
brukt i banning;
faen (1, 1), fan (2
Døme
- fanden ta dykk!
- sjå for fanden til å kome deg vekk herifrå!

Faste uttrykk

dra fanden i vald
fare langt bort
fanden er laus
alt går gale
fanden og hans oldemor
alle vonde krefter
fanden veit
kven veit;
det er uvisst
fanden veit kor han er blitt av
før fanden har fått sko på
svært tidleg på dagen
gje fanden veslefingeren
gje litt etter
måle fanden på veggen
svartmåle stoda eller framtida
som fanden les Bibelen
på ein vrang og vondsinna måte eller på ein måte som er til fordel for ein sjølv

fanden 2

interjeksjon

Opphav

same opphav som fanden (

Tyding og bruk

Fann du ordet du leita etter?