blende 3
blenda
verb
Opphav
frå tysk; samanheng med blindTyding og bruk
- valde at synsevna blir mellombels sterkt nedsett eller bortteken på grunn av sterkt skin
Døme
- sola blenda bilføraren;
- bli blenda av ei sterk lampe
- skjerme av, stengje for (ei lyskjelde)
Døme
- blende for sola;
- den møtande bilen blenda ikkje
- farge hårspissane på pelsverk