fråvære, fråvær
substantiv inkjekjønn
Tyding og bruk
det å ikkje vere til stades eller møte opp;
Døme
- eit fråvære på 10 %;
- det er stort fråvære i klassa
- som etterledd i ord som
- sjukdomsfråvære
Faste uttrykk
- glimre med sitt fråværutmerkje seg ved ikkje å vere til stades