paradigma, paradigme
substantiv inkjekjønn
Opphav
frå gresk ‘mønster’, av gresk para- og deigma ‘bilete, vising’; jamfør para-Tyding og bruk
- i grammatikk: bøyingsmønster
- i språkvitskap: sett eller liste av uttrykksmiddel som alle inneheld eit sams element, til dømes mann i mannen, manngard, mangment, sjømann
- i filosofi og vitskap: tenkjemåte, problemløysing nytta som føredøme for løysing av liknande problem i same vitskap, og som dermed skaper ein vitskapstradisjon