Розширений пошук

159 результатів

Словник нюношка 159 oppslagsord

mune

muna

дієслово
розділений інфінітив: muna

Походження

norrønt munu; samanheng med minne (1

Значення та вживання

no sjeldan: vere rimeleg eller mogleg;
Приклад
  • dei mun vel gjere det

Фіксовані вирази

  • mun tru
    skal tru;
    kan hende
    • mun tru ho rekk bussen?

mon, monn

іменник чоловічий

Походження

norrønt munr; samanheng med minne (1 og mone

Значення та вживання

  1. hjelp, verknad, gagn, nytte, føremon
    Приклад
    • sjå seg mon i noko;
    • gjere ein innsats som det er mon i;
    • det gjer mon
  2. glede, hugnad, lyst
  3. mål, grad, utstrekning
    Приклад
    • ein mon større;
    • i stor mon;
    • i liten mon;
    • i nokon mon;
    • i same mon
  4. endring, tilvekst, auke;
    skilnad
    Приклад
    • sjå mon på graset kvar dag

Фіксовані вирази

  • alle moner dreg
    kvart tilskot hjelper
  • gjere noko på/for mon
    gjere noko med vilje eller på trass
  • ha/synast/tykkje mon i
    like eller setje pris på
  • ta sin mon igjen
    ta rikeleg att det forsømde

merksam

прикметник

Походження

av merke (2

Значення та вживання

som legg godt merke til noko;
Приклад
  • ein merksam tilhøyrar
  • brukt som adverb
    • følgje merksamt med

Фіксовані вирази

  • bli merksam på
    bli var;
    få kjennskap til
  • gjere merksam på
    minne nokon om;
    seie frå om noko
  • vere merksam på
    vere klar over;
    kjenne til noko

medalje

іменник чоловічий

Походження

gjennom fransk og italiensk, frå mellomalderlatin ‘metallmynt’; av latin metallum ‘metall’

Значення та вживання

myntliknande metallstykke prega til minne om ei stor hending eller liknande eller brukt som premie eller heidersteikn
Приклад
  • Noreg fekk berre éin medalje i VM;
  • medalje for lang og tru teneste

Фіксовані вирази

  • baksida av medaljen
    ulempa eller skuggesida med noko

mann

іменник чоловічий

Походження

norrønt maðr, akkusativ mann

Значення та вживання

  1. vaksen person av hankjønn;
    Приклад
    • mognast frå gut til ung mann;
    • eg kjenner ikkje den mannen;
    • i styret sit det tre menn og to kvinner
  2. person med eigenskapar som tradisjonelt har vore oppfatta som mandige
    Приклад
    • ta motgangen som ein mann
  3. mannleg ektemake;
    Приклад
    • mann og kone;
    • miste mannen sin
  4. brukt i tiltale
    Приклад
    • skjerp deg, mann!
  5. person som er med i eit idretts- eller arbeidslag, mannskap eller følgje
    Приклад
    • ha ti mann i arbeid;
    • alle mann på dekk!
    • kjempe mann mot mann;
    • vi var trøytte, alle mann
  6. brukt i som etterledd i samansetningar og faste uttrykk: menneske, individ, person
    Приклад
    • den vanlege mannen;
    • det vart 1000 kr til manns
  7. som etterledd i samansetningar som nemner ein mann (1) med omsyn til verv, tilhøyrsel eller liknande

Фіксовані вирази

  • gå mann av huse
    gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
  • gå ned med mann og mus
    (om skip) søkke med alt om bord
  • i manns minne
    så langt tilbake som folk kan hugse
  • krevje sin mann
    gjere det naudsynt å trå til med full kraft;
    jamfør krevje si kvinne
    • det kravde sin mann å drive garden
  • mann og mann imellom
    frå den eine til den andre;
    mannimellom
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • manns mål
  • vere mann for
    vere i stand til;
    greie
  • vere mann for sin hatt
    gjere seg gjeldande;
    kunne klare seg sjølv

leggje, legge

leggja, legga

дієслово

Походження

norrønt leggja; av liggje

Значення та вживання

  1. få til å liggje eller plassere i vassrett stilling
    Приклад
    • leggje duk på bordet;
    • leggje barna til faste tider;
    • han legg handa mot armlenet
  2. setje frå seg;
    plassere i ein viss orden
    Приклад
    • leggje bandasje på såret;
    • leggje kabal;
    • høna legg egg kvar dag;
    • ho legg armen rundt barnet
  3. dekkje, kle
    Приклад
    • leggje fliser på badet
  4. forme ut, byggje, lage
    Приклад
    • leggje veg gjennom dalen;
    • leggje grunnen til eit internasjonalt samarbeid;
    • dei legg planar;
    • leggje vin
  5. ta vegen, fare;
    styre, stemne
    Приклад
    • leggje av stad;
    • leggje på sprang;
    • skipet legg frå kai
  6. fastsetje, påleggje
    Приклад
    • leggje skatt på utbytte;
    • dei legg press på styresmaktene
  7. bruke, ofre
    Приклад
    • dei legg arbeid på å få dei unge med

Фіксовані вирази

  • leggje an på nokon
    streve for å få nokon til kjærast
  • leggje av
    1. halde att;
      spare
      • legg av eit brød til meg!
    2. kvitte seg med
      • leggje av uvanane
  • leggje bak seg
    1. forlate, passere
      • leggje fleire mil bak seg;
      • leggje fjella bak seg
    2. gjere seg ferdig med
      • prøve å leggje det vonde bak seg;
      • dei har lagt den bitre konflikten bak seg
  • leggje etter seg noko
    late etter seg noko
    • dei har lagt appelsinskal etter seg i naturen
  • leggje fram
    presentere
    • regjeringa la fram ei utgreiing
  • leggje frå seg
    1. setje bort;
      plassere
      • dei la frå seg reiskapen
    2. bli ferdig med;
      gløyme
      • leggje frå seg gamle fordommar
  • leggje i
    oppfatte, forstå
    • kva legg du i det ordet?
  • leggje i seg
    ete mykje
  • leggje i veg
    fare av stad
    • han legg i veg over jordet
  • leggje imot
    1. kome med innvendingar
      • det var ikkje råd å leggje imot
    2. gje til gjengjeld
  • leggje inn
    1. setje inn;
      installere (1)
      • leggje inn alarm i huset
    2. plassere i eller innanfor noko
      • han la inn snus;
      • ho legg inn opplysningar om seg sjølv på nettet;
      • dei vil leggje inn ein treningskamp i desember
    3. gje beskjed om;
      melde
      • han la inn bod på eit hus
  • leggje inn eit godt ord for
    gå god for
  • leggje inn årene
    slutte med ei verksemd;
    leggje opp (1)
  • leggje merke til
    bli merksam på;
    anse, akte, observere
    • du legg merke til så mange ting;
    • ein detalj som er verd å leggje merke til
  • leggje ned
    1. få til å liggje nede;
      plassere
      • leggje ned ein krans;
      • leggje ned ein kabel
    2. gje opp, slutte med
      • leggje ned skulen;
      • dei la ned drifta
    3. hermetisere
      • leggje ned frukt
    4. setje fram, hevde
      • leggje ned veto;
      • aktor la ned påstand om ti års fengsel
    5. utføre, gjere
      • leggje ned arbeid;
      • dei legg ned ein stor innsats
  • leggje om
    endre
    • leggje om kursen;
    • leggje om til vinterdekk
  • leggje opp
    1. særleg i idrett: slutte
      • han har ingen planar om å leggje opp denne sesongen
    2. lage masker når ein strikkar eller heklar
      • ho la opp masker til ein genser
  • leggje opp til
    gjere opptak til;
    byrje med;
    planleggje
    • dei legg opp til ei omgjering av næringa
  • leggje på
    gjere større;
    auke
    • leggje på prisane
  • leggje på seg
    bli tjukkare
    • ho er redd for å leggje på seg
  • leggje saman
  • leggje seg
    1. innta ei liggjande stilling;
      gå til sengs
      • leggje seg for å sove;
      • ho legg seg sjuk i fire dagar;
      • leggje seg inn på sjukehus;
      • hunden la seg på golvet
    2. bli liggjande
      • isen legg seg på fjorden;
      • snøen har lagt seg på vegane;
      • wienerbrød kan leggje seg på sidebeina
    3. stilne, spakne
      • applausen legg seg;
      • stormen la seg
  • leggje seg bort i/borti
    blande seg (utidig) inn i
    • dei ynskjer ikkje å leggje seg borti det heile;
    • dei la seg bort i samtala mellom dei andre
  • leggje seg etter
    1. prøve å få tak i
      • han legg seg etter kvinnfolka
    2. prøve å lære seg
      • dei la seg etter å snakke eit utanlandsk språk
  • leggje seg flat
    vedgå ein feil
    • det hjelper lite å leggje seg flat når det ikkje får konsekvensar
  • leggje seg imellom
    gå imellom, få ende på ein strid;
    mekle
  • leggje seg opp
    samle på, spare
    • leggje seg opp pengar
  • leggje seg oppi
    bli med i, blande seg borti
    • han legg seg oppi mykje
  • leggje seg på minne
    setje seg føre å hugse noko
  • leggje seg til
    1. bli liggjande til sengs
    2. skaffe seg
      • leggje seg til uvanar
  • leggje seg ut med
    kome i strid med
  • leggje til
    plusse på, føye til
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • leggje til grunn
    ha som utgangspunkt eller føresetnad
    • leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
  • leggje under seg
    eigne til seg, ta makt over
  • leggje ut
    1. starte ei reise
      • leggje ut på ein ekspedisjon;
      • dei spurde om vêret før dei la ut
    2. betale for
      • eg kan leggje ut for deg
    3. setje ut;
      plassere
      • leggje ut mat til måkene
    4. gjere tilgjengeleg
      • leggje ut billettar for sal;
      • avisa legg ut nyhende på internett
  • leggje ut om
    greie ut, forklare (i det vide og breie)
    • ho måtte leggje ut om røynslene sine
  • leggje ved
    la liggje saman med noko anna;
    jamfør vedlegg
    • til søknaden må du leggje ved nødvendig dokumentasjon
  • leggje vegen om
    fare innom
    • han la vegen om grannegarden
  • leggje vekt på
    la (noko) telje sterkt;
    gje stor viktigheit
    • ho legg vekt på erfaring;
    • ved tilsetting blir det lagt vekt på personlege eigenskapar;
    • partiet legg vekt på økonomisk likskap
  • leggje vinn på
    gjere sitt beste for (å oppnå noko);
    arbeide for;
    gjere seg umak med

ku

іменник жіночий

Походження

norrønt , dativ og akkusativ av kýr

Значення та вживання

  1. hodyr av storfe som har hatt kalv
    Приклад
    • kyr og sauer går på beite;
    • kyrne står på båsen;
    • kua rautar;
    • han må mjølke kyrne
  2. vakse hodyr av andre drøvtyggjarar
  3. hoe av visse andre større dyr (som kanskje kan minne litt om ei ku (1))
  4. kjøt av ku (1)
  5. klossete eller dum person
    Приклад
    • ho er ei ku i aulaen

Фіксовані вирази

  • heilag ku
    1. ku som etter hinduistisk tru er heilag og ikkje kan slaktast eller rørast ved
    2. noko som ikkje skal rørast eller kritiserast
      • saka har lenge vore ei heilag ku i partiet
  • kua gløymer at ho har vore kalv
    vaksne gløymer lett at dei sjølve har vore barn og unge
  • som kua i ei grøn eng
    så bra som ein kan ha det

kjær

прикметник

Походження

norrønt kærr; truleg av latin carus ‘kostesam’

Значення та вживання

  1. som er elska, velsedd eller omtykt;
    høgt verdsett
    Приклад
    • ein kjær gjest;
    • eit kjært minne;
    • ha noko kjært
    • brukt som substantiv
      • skiljast frå sine kjære
  2. brukt i kjærleg tiltale eller som innleiing i brev, tale eller liknande
    Приклад
    • kjære deg;
    • kjære Anne og Håvard
    • brukt som substantiv
      • god morgon, kjære
  3. Приклад
    • ho vart kjær i han

Фіксовані вирази

  • inga kjære mor
    inga hjelp i å klage;
    inga bøn, ingen nåde

hjerne

іменник чоловічий

Походження

norrønt hjarni

Значення та вживання

  1. del av sentralnervesystemet som ligg i hovudskallen;
    Приклад
    • få svulst på hjernen
  2. Приклад
    • ha ein klar hjerne;
    • bruke hjernen
  3. Приклад
    • hjernen bak det heile
  4. person med omsyn til intelligens
    Приклад
    • skarpaste hjernane i landet
  5. sentral del av maskin med minne (1, 4)
    Приклад
    • hjernen i maskinen

Фіксовані вирази

  • både hjarte og hjerne
    både kjensler og forstand
  • få på hjernen
    bli sterkt oppteken av

gjed

іменник середній

Походження

norrønt geð

Значення та вживання

  1. hug(lag), tankar;
    Приклад
    • gå or gjed(et)
  2. Приклад
    • det er ikkje gjed i han
  3. Приклад
    • vere i (slikt) gjed

Фіксовані вирази

  • gå or gjed
    bli gløymd