Розширений пошук

212 результатів

Словник нюношка 212 oppslagsord

yrkje, yrke

yrkja, yrka

дієслово

Походження

norrønt yrkja, i avlydshøve til verk (2

Значення та вживання

lage til;
drive (på) med;
verke (for), arbeide (for)
Приклад
  • det ættene yrkte i tusen år;
  • yrkje for ei sak

yrke 1

іменник жіночий

Походження

jamfør yrk (2

Значення та вживання

Приклад
  • helg og yrke

yrke 2

іменник середній

Походження

norrønt yrki

Значення та вживання

arbeid som ein lever av eller er utdanna til;
Приклад
  • ho hadde eit interessant yrke;
  • han var lærar av yrke;
  • lære seg eit yrke

yrk 2

прикметник

Походження

norrønt yrkr; jamfør vyrk

Значення та вживання

  1. Приклад
    • ein yrk dag
  2. brukt som substantiv i inkjekjønn: kvardag, yrkedag
    Приклад
    • i dag er det yrkt

Фіксовані вирази

  • både yrkt og heilagt
    både kvardag og helg
    • drive på seint og tidleg, yrkt og heilagt

amatørfotograf

іменник чоловічий

Походження

av amatør

Значення та вживання

fotograf som korkje har fotografi (1 som yrke eller formell kompetanse på fotografi

stand 3

іменник чоловічий або середній

Походження

frå tysk; same opphav som stand (1

Значення та вживання

  1. om eldre forhold: kvar av de sosiale gruppene samfunnet i mellomalder var delte inn i
    Приклад
    • presteskapet, adelen, borgarane og bøndene var dei fire stendene i mellomaldersamfunnet;
    • kvar stand hadde sine plikter og rettar
  2. etterledd som karakteriserer yrke;

utøvar

іменник чоловічий

Значення та вживання

person som utøver eit yrke, ei kunstform, ein idrett eller liknande
Приклад
  • vise seg som ein profesjonell utøvar av faget

tømmerfløytar

іменник чоловічий

Значення та вживання

om eldre forhold: person som har som yrke å hjelpe til med å fløyte (4, 2) tømmer til rett destinasjon;

omsorgsyrke

іменник середній

Значення та вживання

yrke der ein yter pleie og hjelp til omsorgstrengande;

-ar 2

іменник чоловічий

Походження

norrønt -ari; opphavleg frå latin -arius

Значення та вживання

  1. etterledd brukt til å lage substantiv som nemner yrke eller utøvar;
    i ord som bakar, domar, fiskar og klokkar
  2. etterledd brukt til å lage substantiv som nemner ting, reiskap eller apparat;
    i ord som haldar, spreiar og visar
  3. etterledd brukt til å lage substantiv som er innbyggjarnamn;
    i ord som berlinar og bergensar
  4. etterledd som lagar substantiv av talord;
    i ord som einar, tiar og tolvar