Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
6 treff
Nynorskordboka
6
oppslagsord
yle
yla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ýla
, lydord
Tyding og bruk
ule
(
2
II)
,
hyle
Døme
hunden sette i å yle
;
ungen ylte og skreik heile natta
;
vinden yler kring husveggene
Artikkelside
skrike
2
II
skrika
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
setje i høge og skjerande lydar
;
hyle, yle
Døme
skrike høgt av smerte
gråte høgt
Døme
småbarn skrik når dei svelt
bruke sterk røyst, særleg for å bli høyrd eller få fram sterk kjensle
;
rope
Døme
skrike i munnen på kvarandre
;
skrike om hjelp
gje frå seg ein høg og skjerande eller pipande lyd
;
knirke
,
kvine
Døme
døra skreik på hengslene
;
stormen skreik rundt huset
overført tyding
: kome kraftig til uttrykk
;
jamfør
skrikande
Døme
fargane skrik imot oss frå husa i knallblått, grønt i mange nyansar, ulikt gult
;
armoda skreik imot oss
Faste uttrykk
skrike opp
uttrykkje noko høglydt
skrike ut
rope ut
Artikkelside
yling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
yle
;
hyling
(
2
II)
,
uling
Døme
høyre yling og skrik
Artikkelside
yl
substantiv
inkjekjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
ýla
;
av
yle
Tyding og bruk
langdregen, ylande lyd
;
ul
(
2
II)
,
hyl
Døme
eit fælsleg yl skar gjennom lufta
;
dei høyrde eit langt yl
Artikkelside
hyle
hyla
verb
Vis bøying
Opphav
truleg
lydord
;
jamfør
yle
og
ule
(
2
II)
Tyding og bruk
lage ein høg, skingrande lyd
;
ule
(
2
II)
,
tute
(
2
II
, 1)
Døme
ulven hyler
;
ungen hylte og skreik
;
ho hylte av redsle
;
hyle av lått
Artikkelside
våle
2
II
våla
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
vála
‘jamre seg’
Tyding og bruk
skrike, skråle høgt
Døme
våle og rope
gråte høgt
;
tute
(
2
II)
,
yle
Artikkelside