Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 20 oppslagsord

y 2

verb

Opphav

norrønt úa (eller kanskje ýja), berre kjent frå preteritum úði; bøyinga y, yr truleg etter kry (3

Tyding og bruk

særleg om små dyr: yrje (2, kry (3
Døme
  • det ydde med makk inni fisken
  • ofte i uttrykk med kry
    • dette kjøtet kjem til å y og kry av makk
Artikkelside

Y 1, y 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. vokallyden og bokstavteiknet y
    Døme
    • stor Y;
    • liten y
  2. i matematikk, i algebraisk likning: nemning på den andre ukjende storleiken;
    i analytisk geometri: teikn for verdi på ordinaten
Artikkelside

med fleire

Tyding og bruk

og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
forkorta mfl.;
Sjå: fleire
Døme
  • ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
Artikkelside

trong vokal

Tyding og bruk

vokal artikulert med lita opning i munnen (til dømes i, y);
Sjå: trong
Artikkelside

den yngre

Tyding og bruk

junior av to med same namn; forkorta d.y.;
Sjå: den, ung, yngre
Artikkelside

øgle

substantiv hokjønn

Opphav

frå dansk; jamfør norrønt e(y)ðla, øðla

Tyding og bruk

  1. dyr som høyrer til krypdyrordenen Lacertilia
  2. Lacerta vivipara
Artikkelside

z-akse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i matematikk: tredje aksen i eit romkoordinatsystem; jamfør x-akse og y-akse
Artikkelside

X-kromosom, x-kromosom

substantiv inkjekjønn

Uttale

eks-

Tyding og bruk

i biologi: kjønnskromosom som finst parvis hos det eine kjønnet (hos mennesket i cellene til kvinna) og einskilt hos det andre kjønnet av same art (hos mennesket i cellene til mannen, der det finst eitt X- og eitt Y-kromosom)
Artikkelside

Y-kromosom, y-kromosom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i biologi: kjønnskromosom som berre finst einskilt hos det eine kjønnet av same art (hos mennesket i cellene til mannen, der det finst eitt X- og eitt Y-kromosom); jamfør X-kromosom
Artikkelside

vokal 1

substantiv hankjønn

Opphav

latin substantivering av vocalis (littera) ‘klangfull (bokstav)’ av vox ‘røyst’

Tyding og bruk

stemd språklyd som ein lagar med artikulasjonsorgana når ein lèt luft strøyme meir eller mindre fritt ut gjennom munnen;
sjølvlyd, motsett konsonant
Døme
  • halvvokal;
  • vokalane våre er a, e, i, o, u, y, æ, ø og å;
  • låge, høge vokalar;
  • korte, lange vokalar
Artikkelside
Side 1 av 2