Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
535 treff
Nynorskordboka
535
oppslagsord
visse
2
II
vissa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
forsikre (ein om noko)
Døme
ho vissa han om at han var velkomen
Faste uttrykk
visse seg
forvisse seg (om noko)
han vil visse seg om at rekninga er betalt
Artikkelside
visse
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vissa
Tyding og bruk
det at noko er visst
;
sikker kunnskap
Døme
få visse for noko
;
vite med visse
;
det gjer han i vissa ikkje
Artikkelside
viss
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
víss
, opphavleg samanfall med
víss
‘vis’
;
samanheng
med
vis
(
2
II)
og
vite
Tyding og bruk
sikker, avgjord, tvillaus
;
jamfør
visst
(
1
I
, 1)
Døme
vere viss på noko
;
vite for visst
;
den vissaste råda mot forkjøling
;
sant og visst
;
sikkert og visst
bestemd, fastsett
Døme
sitje på sin visse plass
;
visse grunnar
;
med visse mellomrom
;
på visse måtar
;
ein viss herr Ås
;
vere ei viss hjelp i
Faste uttrykk
ein viss mann
fanden
;
jamfør
hinmann
det var som ein viss mann styrde med dei
ein viss stad
do
(
2
II)
,
toalett
(1)
i/til ei viss grad
til dels, litt
i ei viss grad kan ein seie det
;
eg er til ei viss grad einig med deg
i ein viss fart
svært fort
;
brennfort
han forsvann i ein viss fart
Artikkelside
vissen
,
visen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
visinn
Tyding og bruk
om plante eller plantedel: som har mist farge og kraft til å vekse
;
inntørka
Døme
ein vissen blomsterbukett
;
visse lauv
;
blada hang visne
om kroppsdel: slapp og kraftlaus
Døme
armen vart vissen av slaget
;
den visne handa
om person: tuslete, stakkarsleg
Døme
ein liten, vissen fyr
Artikkelside
nokon
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫkkurr
, samandrege av urnordisk
ne-wait-ek-hwarjar
‘ikkje veit eg kven’
Tyding og bruk
ein eller annan, eit eller anna
;
ein viss, einkvan
;
somme, visse
Døme
er det
nokon
kiosk i nærleiken?
treng du noka ny skjorte?
finst det noko svar?
har du vore der
nokon
gong?
du må ikkje gå
nokon
stad!
eg har ikkje høyrt
nokon
ting
;
har du
nokon
som helst grunn til å klage?
dei kjøpte nokre pærer
brukt som substantiv:
det er noko i vegen med bilen
;
det hende meg noko underleg i går
;
nokre var samde, andre protesterte
;
det er
nokon
som spør etter deg
kven som helst (annan)
;
kvar ein
;
alle
Døme
ho syng så godt som
nokon
;
ho arbeidde hardare enn nokon mann
om mengd, omfang, tal, grad
eller liknande
: ein del, litt
;
atskilleg, monaleg
Døme
i
nokon
grad
;
er 50 år
nokon
alder?
ha noko pengar
;
ein noko eldre bil
;
det er ikkje noko att av kaka
;
kva er dette for noko?
noko rart noko
;
det er da enda noko
;
det hjelpte nok noko
;
ho er ikkje noko tess
;
stakken er noko for sid
;
har du sett noko til han?
brukt i utrop med ‘for’
Døme
for noko tull!
for nokre bilar dei har!
Faste uttrykk
det er noko med alt
ingen ting er utan lyte
ikkje bli noko av
ikkje hende
;
ikkje bli gjennomført
festen vart ikkje noko av
ikkje nokon
ingen
noko av ein
langt på veg ein
;
ein nokså stor
han var noko av ein luring
;
det er noko av eit mirakel at desse landa aldri har vore i krig med kvarandre
noko til
litt av ein
;
ein retteleg
vere noko til kar
nokon ein
ein eller annan
nokon gong
ein eller annan gong
;
nokosinne
har du vore der nokon gong?
brukt i uttrykk for jamføring og forsterking
beste resultat nokon gong
;
har du nokon gong sett maken?
nokon kvar
alle, dei fleste
slikt kunne hende nokon kvar
nokre hundre
i eit tal som er meir enn to hundre
dette hende for nokre hundre år sidan
nokre tusen
i eit tal som er meir enn to tusen
dette gjeld kanskje nokre tusen menneske
vere noko
ha ein viktig eller sentral sosial posisjon
alle som er noko i musikkbransjen, kom på hagefesten
vere noko i noko
vere til dels rett
er det noko i det dei seier?
Artikkelside
stong inn
Tyding og bruk
Sjå:
stong
om ball eller puck i visse spel: via målstonga og inn i mål
flaks
(
1
I)
Artikkelside
stong ut
Tyding og bruk
Sjå:
stong
om ball eller puck i visse spel: via målstonga og utanfor mål
uflaks
Artikkelside
stong
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stǫng
Tyding og bruk
lang, smal og rett gjenstand av tre, metall
eller liknande
;
stake, staur, stav, stokk
som etterledd i ord som
brekkstong
jernstong
nidstong
vektstong
flaggstong
Døme
det var flagg på alle stengene i bygda
fiskestong
Døme
ho fekk laksen på stong
brukt som etterledd i samansetningar som nemner krydder i form av plantestengel
eller liknande
i ord som
kanelstong
vaniljestong
brukt som etterledd i samansetningar som nemner eit avlangt stykke som noko er forma i
i ord som
lakrisstong
wienerstong
Faste uttrykk
flagge på halv stong
la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
mellom stengene
mellom målstengene
;
på eller i
mål
(
1
I
, 9)
dei hadde ikkje eit skot mellom stengene heile sesongen
stong inn
om ball eller puck i visse spel: via målstonga og inn i mål
flaks
(
1
I)
stong ut
om ball eller puck i visse spel: via målstonga og utanfor mål
uflaks
Artikkelside
tenestebustad
,
tenestbustad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bustad som det offentlege eig, og som følgjer med visse offentlege stillingar
Artikkelside
talrekkje
,
talrekke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
rekkje av tal som er knytte til kvarandre på visse måtar
Døme
ei talrekkje på fem siffer
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 54
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100