Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

vikte

vikta

verb

Opphav

av viktig

Tyding og bruk

gjere seg viktig
Døme
  • vikte seg

vike 2, vikje

vika, vikja

verb

Opphav

av vike (1

Tyding og bruk

  1. bøye ut frå ei rett linje eller eit plan;
    føre til sides
    Døme
    • vike hesten
  2. bøye ut annakvar sagtann til same sida for å lette skjeringa;