vev 1
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt vefr; jamfør veveTyding og bruk
- reiskap eller maskin til å veve med;
Døme
- ho sat i veven
- trådar som er opplagd til veving;
Døme
- setje opp ein vev
- vove stoff;vevnad
- som etterledd i ord som
- biletvev
- måte noko er vove på
Døme
- tøyet er tett i veven
Døme
- veven til kingelen
Døme
- trekrona er ein vev av greiner
- i overført tyding: noko som er samansett
Døme
- ein vev av draumar