Avansert søk

13 treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

uregelrett

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er regelrett;
    avvikande, ujamn
    Døme
    • ho hadde uregelrett puls
    • brukt som adverb:
      • han hadde sove lite og ete uregelrett
  2. i grammatikk: som fell utanom dei vanlege bøyingstypane
    Døme
    • uregelrette substantiv og verb;
    • uregelrett komparativ;
    • uregelrett bøying

ujamnskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere ujamn;
    det å vere humpete, skrukkete, ruglete eller liknande
    Døme
    • utbetre ujamnskapar på skjenegangen
  2. det å vere skiftande, ueinsarta eller uregelrett;
    ulikskap;
    variasjon
    Døme
    • ujamnskap i samfunnet

uregelmessig

adjektiv

Tyding og bruk

uregelfast

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er regelfast;
ujamn;
Døme
  • uregelfast hjarterytme

anomal

adjektiv

Uttale

anomaˊl

Opphav

av gresk anomalos

Tyding og bruk

avvikande

hjarteflimmer

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tilstand med uregelrett rytme i hjarteslaga;

fraktal 1

substantiv hankjønn

Opphav

av nylatin fractal, av latin fractus ‘broten’; jamfør engelsk fractal, av fraction ‘brøk’

Tyding og bruk

uregelrett geometrisk gjenstand, ofte i mønster som tek seg opp att

turbulent

adjektiv

Opphav

frå latin av turbare ‘setje i uro’ av turba ‘larm’

Tyding og bruk

  1. i fysikk: om rørsle i væske eller gass: sterk, uregelrett, motsett laminær
    Døme
    • turbulent strøyming
  2. i overført tyding: uroleg, opprørsk

hjartearytmi

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

uregelrett rytme i hjartet;
jamfør arytmi

turbulens

substantiv hankjønn

Opphav

frå seinlatin; av turbulent

Tyding og bruk

sterk og uregelrett rørsle i væske eller gass
Døme
  • mykje turbulens førte til ein uroleg flytur