Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
18
oppslagsord
tvile
tvila
verb
Vis bøying
Opphav
av
tvil
Tyding og bruk
vere i tvil, vere uviss, tvike
Døme
tvile på opplysningane
;
eg tvilar på at eg kjem
–
trur neppe
;
det tvilar eg ikkje på
;
tvile i trusspørsmål
tru
(
3
III)
,
tenkje
Faste uttrykk
tvile for
ha mistanke om, tru (noko); ottast for
Artikkelside
dra i tvil
Tyding og bruk
tvile på (noko)
;
Sjå:
tvil
Artikkelside
på rek
Tyding og bruk
Sjå:
rek
om båt
eller liknande
: som er komen laus og byrja å drive
Døme
båten kom på rek
;
tømmer som ligg på rek i sjøen
som driv ikring utan mål og meining
Døme
fare på rek
;
hunden gjekk på rek nede i byen
;
ungdomar som er på rek
som er i ferd med å endre meining eller har byrja å tvile på vedtekne sanningar
;
på glid
Døme
dei mista trua og var komne på rek
Artikkelside
lure
1
I
lura
verb
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
luren
‘lure på, bedra’
Tyding og bruk
vente på eit høve
;
halde seg skjult og lytte
eller
sjå etter noko
Døme
katten ligg og lurer på fuglane
;
det lurer farar kvar ein går
spekulere eller gruble på noko
Døme
eg lurer på kor gammal ho er
tvile
(1)
Døme
no er det snart slik at eg lurer på om dei kjem
gå fram på ein listig
eller
gløgg måte
;
smette
(
2
II)
,
snike
(
1
I)
Døme
lure seg til å gjere noko
;
dei lurte seg unna dugnaden
;
vi lurte oss forbi vakta
narre
,
bedra
(1)
,
snyte
(
2
II
, 2)
Døme
der lurte du han godt!
eg vart lurt for vekslepengane
;
vi lot oss lure av svindlarar
Artikkelside
ambiguitet
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
ambiguiteˊt
Opphav
av
latin
ambiguus
‘tvitydig, skiftande’, av
ambigere
‘vakle, tvile’
;
jamfør
ambi-
Tyding og bruk
det at noko er tvi-
eller
fleirtydig
;
mangetydigheit
Artikkelside
mistvile
mistvila
verb
Vis bøying
Opphav
av
mis-
Tyding og bruk
tvile på at noko vil lykkast
Artikkelside
ørvænast
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
norrønt
ørvænta, ørvænn
Tyding og bruk
tvile på, kvi seg for utfallet
;
miste vona
;
bli motlaus
;
gje opp
;
orvonast
Døme
ho heldt reint på å
ørvænast
da ho såg alt arbeidet
Artikkelside
fortvile
fortvila
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
for-
(
2
II)
og
tvile
Tyding og bruk
gje opp vona
;
bli eller vere
fortvila
(1)
Døme
ikkje fortvil!
han fortvilte over situasjonen
Artikkelside
grune
gruna
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
gruna
Tyding og bruk
tenkje, grunde, gruble
;
tvile, ottast
Døme
grune på noko
;
byrje å grune
Artikkelside
sanningsinnhald
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kva og kor mykje som er sant i ei utsegn
Døme
tvile på sanningsinnhaldet i ei soge
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100