Avansert søk

Nynorskordboka 43 oppslagsord

tulle 3

tulla

verb

Opphav

truleg samanheng med islandsk þyrla ‘kvervle’ og med tville

Tyding og bruk

kvervle;
svinge seg rundt (i dans til dømes)
røre (noko) rundt
Døme
- tulle grauten
vinde (2, vikle (1, sveipe
Døme
- tulle tråden på snella;
- tulle kring ungen;
- tulle papir om varene
balle (2, pakke (2;
fløkje
Døme
- tulle saman kleda;
- trådane har tulla seg saman;
- liggje (som) ihoptulla
karde (2
falle (over ende)
Døme
- tulle i koll
virre, rote (2, vase (3, surre (2, fomle;
handle dumt eller planlaust
Døme
- tulle seg borti noko muffens;
- enn at vi tulla oss hit da!
- tulle bort nøklane, formuen, tida;
- eg har gått berre og tulla på jobben i dag
ta feil;
seie gale
Døme
- nei, no tullar eg visst;
- tulle i gongetabellen
vere uklar i hovudet;
røre (2, fantasere
Døme
- liggje og tulle i ørska
ikkje meine alvor;
tøyse (2, fjase, skjemte
Døme
- eg tullar berre;
- tulle med jentene
syngje utan tekst;
nynne, lulle, tralle (1

Faste uttrykk

tulle seg bort/vekk
gå seg vill (til dømes i skogen)
hunden har tulla seg vekk i skogen;
partiet tullar seg bort med politikken sin

tulle 1

substantiv hokjønn

Opphav

Tyding og bruk

tullhøne
lita (rund) jente

tulle 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tull (, 4), karde (

tullen

adjektiv

Tyding og bruk

tullete (1), tåpeleg
Døme
- tulne greier
svimmel, ør;
omtåka;
rørete
Døme
- hovudtullen
tullete (2), sinnssjuk
Døme
- bli tullen
tullete, vill

søle 2

søla

verb

Tyding og bruk

væte ut eller skitne til noko med noko vått og skite, til dømes vatn, gjørme eller liknande;
grise (2), skitne, sulke
Døme
- no må du ikkje søle så fælt;
- han søler med syltetøyet;
- han sølte til dei reine kleda
kaste vekk;
rote (2, 4), somle, tulle (3, 3)
Døme
- ho søler bort tida si;
- han sølte vekk alle pengane sine;
- dei sølte vekk heile livet sitt

tamse

tamsa

verb

Opphav

kanskje av tafse (

Tyding og bruk

sose

sosa

verb

Opphav

same opphav som suse og sause

Tyding og bruk

drive gjerandslaus;

leve planlaust;

rote (, 2), tulle (, 3)

Døme

gå og sose

veve

veva

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vefa

Tyding og bruk

slå renning (2 og innslag (3) i ein vev (1, 2) saman til tøy
Døme
- sitje og veve;
- ho vov eit teppe
i overført tyding: blande, involvere
Døme
- veve seg inn i eit tankespinn
prate tull;
tulle, tøve
Døme
- veve i hop ei historie

Faste uttrykk

veve saman
blande
veve sammen liv og miljø
veve seg
flette eller vase seg i hop
taumen vov seg inn i krattet

tøyse 2

tøysa

verb

Tyding og bruk

halde leven;
fjase, tulle, spøke
Døme
- han tøyser med ungane
gjere eller seie noko dumt
Døme
- vi må ikkje tøyse med miljøet;
- du tøyser vel berre?

Faste uttrykk

tøyse bort
sløse vekk
dei tøyste bort pengane

tørn 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som tørn (

Tyding og bruk

omgang med tau eller trosse rundt ein påle
lykkje eller snurr på tau eller trosse
Døme
- lina har fått tørn

Faste uttrykk

ta tørn
slutte å tulle;
gje seg
no får de jammen ta tørn

Side 1 av 5

Resultat per side: