Avansert søk

39 treff

Nynorskordboka 39 oppslagsord

tromme 2

tromma

verb

Opphav

av tromme (1

Tyding og bruk

  1. slå på tromme (1
    Døme
    • trommeslagaren trommar takten
  2. lage ein lyd som minner om trommeslag
    Døme
    • tromme med fingrane på bordet;
    • regnet trommar mot ruta

Faste uttrykk

  • tromme saman
    kalle saman;
    få samla
    • dei tromma saman folk til ein fest

trom 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av trom (2

Tyding og bruk

einskild trommande lyd
Døme
  • tromma frå regnet

tromme 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin trumba ‘trompet’; same opphav som norrønt trumba ‘lur, trompet’

Tyding og bruk

slaginstrument av ein hol sylinder med utspent skinn til å slå på
Døme
  • slå på tromme;
  • han spelar tromme i korpset

Faste uttrykk

tromme saman

Tyding og bruk

kalle saman;
få samla;
Sjå: tromme
Døme
  • dei tromma saman folk til ein fest

varsle

varsla

verb

Opphav

av varsel

Tyding og bruk

  1. informere om fare, lovbrot eller liknande;
    Døme
    • varsle politiet;
    • dei varslar med lyssignal;
    • han varsla om mobbing;
    • det vart varsla om glatte vegar;
    • hunden varslar
  2. gje melding om noko som skal skje
    Døme
    • varsle streik frå måndag;
    • tromma varslar at no kjem noko nytt;
    • det er varsla kuling
  3. vere teikn på;
    Døme
    • den gamle trua at uglar varslar død

kvervel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hvirfill

Tyding og bruk

  1. snøgg rørsle som går i ring
    Døme
    • straumen laga kvervlar i elva
  2. lyd som ein får når ein bruker stikkene i særs snøgt skifte på ei tromme
    Døme
    • slå kvervlar på tromma
  3. flekk, punkt på hovudet der håret deler seg til alle sider
  4. hår på kvervel (3)

tankespreidd

adjektiv

Opphav

av svensk tankspridd

Tyding og bruk

Døme
  • ei tankespreidd jente
  • brukt som adverb:
    • tromme tankespreidd med fingrane

tamtam

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, frå hindi og malayisk, opphavleg lydord

Tyding og bruk

  1. smal, vestafrikansk tromme;

tamburin

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; diminutiv av fransk tambour

Tyding og bruk

  1. lita tromme med skinn spent på den eine sida og med bjøller eller små metallplater i treramma

tambur

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og spansk; frå arabisk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere tambur i bogekorps
  2. ting som liknar ei tromme;
  3. i arkitektur: sylindrisk bygningsdel som ber ein kuppel