Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
45 treff
Nynorskordboka
45
oppslagsord
torsk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þo
(
r
)
skr
Tyding og bruk
(fisk av) art i torskefamilien
;
Gadus morhua
Døme
havtorsk
;
koketorsk
;
få, fiske, fange ein svær torsk
Artikkelside
naseparti
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
område av andletet der nasen er, på menneske og visse dyr
Døme
vere gul, blå og hoven rundt nasepartiet
;
skreien er spissare i nasepartiet enn vanleg torsk
framspringande, spist område av noko
Døme
nasepartiet på flyet vart skadd i ulykka
Artikkelside
vere
3
III
vera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
vera
Tyding og bruk
finnast, eksistere
;
om person: leve
Døme
det er ikkje meir mat i kjøleskapet
;
det var ein gong ein konge
;
hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss
;
han er ikkje meir
halde til på ein stad
;
opphalde seg
;
kome
Døme
ha ein stad å vere
;
dei var i utlandet
;
bli verande lenge på ein stad
;
eg skal vere der heile dagen
;
sommaren er her
;
vere ute ein augeblink
;
dei har vore på tur
;
eg er straks attende
;
han var nettopp innom
gå føre seg
;
hende
Døme
møtet er i neste veke
;
fredag i veka som var
stå i ein viss situasjon eller tilstand, på eit visst nivå, steg
eller liknande
Døme
vere saman om noko
;
ho var i femtiårsalderen
;
kvar er du i arbeidet?
(opphavleg) høyre heime
;
kome frå
Døme
eg er frå Moss
;
hytta var frå sekstitalet
bli i same posisjon eller tilstand over ei viss tid
;
ikkje bli rørt eller gjort noko med
Døme
det kan vere til i morgon
;
la dei vere i fred!
brukt i
konjunktiv
(1)
:
fred vere med deg!
fare fram
;
stelle seg
Døme
ein god måte å vere på
;
korleis er det med deg?
det er som eg seier
;
vere for ei sak
;
vere imot eit framlegg
;
vere med på noko
;
ver så snill!
brukt i
konjunktiv
(1)
ulike arrangement, det vere seg slektsstemne, seminar eller framsyningar
vilje seie
;
føre med seg
Døme
ho har alltid visst kva arbeid er
brukt i uttrykk med gjenteke subjekt, for å framheve ei vanleg førestilling knytt til dette ordet
Døme
eit ord er eit ord
;
ein amerikanar er ein amerikanar
brukt som
kopula
: kunne bli klassifisert eller omtalt som
Døme
vere eit barn
;
dei var arbeidarar
;
han var flygar
;
vere fleire om noko
;
vere frisk
;
ho var på gråten
;
dei var heldige
;
kjolen er raud
;
det var god kaffi!
tråden var av ull
;
klokka er fem
;
vindauget er ope
;
straumen er på
brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
Døme
det var Alf som sa det
;
det er torsk som er best
;
kva er det som står på?
det er i morgon han kjem
brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som uttrykkjer rørsle eller overgang til ein ny stad eller tilstand
;
jamfør
ha
(
2
II
, 13)
Døme
dei var komne
;
ho er vakna
;
han er vorten bonde
brukt som hjelpeverb i passiv
Døme
ho er nemnd
;
dei er sett
;
det var laga i går
Faste uttrykk
har vore
etter
substantiv
eller
namn: tidlegare
;
som var
;
forkorta
h.v.
statsråd har vore
;
stortingspresident har vore
la vere
ikkje bry seg om
;
halde seg unna
;
avstå frå
eg klarer ikkje å la vere
;
dei lét vere å reise
vere eller ikkje vere
eksistere eller ikkje eksistere
;
overleve eller ikkje
forhandlingane var eit spørsmål om å vere eller ikkje vere for bøndene
brukt substantivisk: det å eksistere eller ikkje eksistere
;
livsviktig sak
;
liv eller død
skulen var eit vere eller ikkje vere for bygda deira
vere til
finnast, eksistere
vere ved
vedgå
(1)
, innrømme
gutungen ville ikkje vere ved at han ikkje kunne lese
vere i ferd med
;
halde på
(2)
vi er ved å bli gamle
Artikkelside
kvit fisk
Tyding og bruk
fisk som er kvit i kjøtet, til dømes torsk og sei
;
Sjå:
kvit
Artikkelside
kvit
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hvítr
Tyding og bruk
med same farge som nyfallen snø (eit fargeinntrykk som kjem fram når mest alt lyset blir kasta attende)
Døme
kvit skjorte
;
teikne på kvitt papir
;
det kvite huset
;
smile med kvite tenner
;
ete fiskebollar i kvit saus til middag
;
bli heilt kvit i håret
som etterledd i ord som
drivkvit
snøkvit
om person eller folkegruppe: som har medfødd lys hudfarge
;
jamfør
brun
(
2
II
, 2)
og
svart
(
2
II
, 2)
Døme
kvite menn frå Europa
;
det kvite mindretalet i Sør-Afrika
brukt som substantiv:
det økonomiske gapet mellom kvite og svarte i USA
om person: med unormalt lys hudfarge, til dømes på grunn av sinnsrørsle eller hardt strev
Døme
vere kvit av sinne
;
vere kvit og bleik av inneliv
brukt som substantiv: sjakkspelar med kvite brikker
Døme
kvit vinn med eit overraskande trekk
;
springaren til kvit vart sett ut av spel
om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den kongelege franske lilja)
Døme
kampen mellom dei raude og dei kvite
Faste uttrykk
det kvite i auga
den kvite senehinna i auga
ho var så sint at vi berre såg det kvite i auga
gå kvit
om sjø eller bølgjer: ha skumtoppar
sjøen går kvit
heise det kvite flagget
overgje seg
kvit brur
brur kledd i kvitt
ho skal stå kvit brur
kvit elefant
noko dyrt og unyttig
kvit fisk
fisk som er kvit i kjøtet, til dømes torsk og sei
kvit jul
jul med snø
kvit lygn
lygn for å spare nokon for ei lei sanning
;
naudlygn
kvit magi
hekseri og trolldom som ikkje skader andre
kvit månad
månad utan alkoholbruk
kvit slavehandel
handel med personar med lys hudfarge, særleg kvinner, som blir selde som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
kvit som eit laken
svært bleik
han vart kvit som eit laken i andletet
kvitt brød
finbrød
kvitt flagg
parlamentærflagg
kvitt gull
legering av gull, kopar, sink og nikkel som er mykje brukt i smykke
kvitt kjøt
kjøt frå fjørfe, særleg kylling og kalkun
forbruket av kvitt kjøt har auka
på det kvite lerretet
på filmduken, ved filmen
skyte ein kvit pinn etter
gje opp som tapt
;
gje opp vona om
Artikkelside
sprengje
,
sprenge
sprengja, sprenga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sprengja
, opphavleg ‘få til å springe’
Tyding og bruk
få til å eksplodere eller springe i stykke
Døme
sprengje ei mine
;
sprengje noko i lufta
;
sprengje ut ein tunnel
;
sprengje vekk fjell
bryte opp
Døme
sprengje
ei låst dør
;
ho sprengjer banda
splitte
(2)
Døme
koalisjonen vart sprengd
øydeleggje med for hard røyning
;
trøytte ut
Døme
bikkja sprengde to rådyr
overskride, overbelaste
Døme
sprengje budsjettet
;
alle hotell er heilt sprengde
presse, trengje
Døme
sprengje seg fram
;
gråten sprengde seg fram
ri eller køyre fort
Døme
ho kastar seg på hesten og sprengjer av stad
få mjølk til å breste
Døme
sprengje mjølk
salte
;
jamfør
lettsalta
,
saltsprengd
Døme
sprengje fisk
brukt som adjektiv:
sprengd torsk
brukt som etterledd i samansetningar: som har eit stenk av
i ord som
gråsprengd
raudsprengd
Faste uttrykk
sprengje seg
forrøyne seg
han sprengde seg på titusenmeteren
Artikkelside
vintertorsk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
torsk som blir fiska om vinteren
Artikkelside
torskeyngel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
yngel
av torsk
Artikkelside
tørrfisk
,
turrfisk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
usalta fisk (særleg torsk) som er vindtørka på hjell
;
til skilnad frå
klippfisk
keisam person
;
tørrpinne
Artikkelside
taretorsk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
raudbrun torsk som held til langs kysten
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100