Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

tine 2

tina

verb

Opphav

norrønt þíðna

Tyding og bruk

transitivt: få (særleg is, snø) til å gå over i væskeform;
smelte (3
Døme
- tine isen
- med varme få normal opning i (noko frose, særleg røyr)
  tine frosne røyr
- med varme få (noko frose) attende til den opphavlege konsistensen
  tine (opp) frose kjøt
intransitivt, særleg om snø, is: gå over i væskeform;
smelte (3, bråne
Døme
- isen tiner snart;
- sola får snøen til å tine
- om noko frose: med varme få att den opphavlege (blaute) konsistensen
  det frosne kjøtet tinte litt om senn
- om person:
  tine opp – tø opp

tine 3

tina

verb

Opphav

norrønt tína

Tyding og bruk

plukke, riste fisk ut av garn
skilje snerpet frå byggkornet, reinske treskt korn
ta nøtta or hamsen

tine 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk og, fransk; frå latin tina ‘vinfat’

Tyding og bruk

oval eller rund treøskje med berehandtak i loket;

Døme

ei tine til å ha niste i

platina

substantiv inkjekjønn

Uttale

plaˊtina

Opphav

av spansk plata ‘sølv’

Tyding og bruk

sølvkvitt metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 78;

kjemisk symbol Pt