Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
64 treff
Nynorskordboka
64
oppslagsord
tiltale
2
II
tiltala
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
jamfør
tale
(
2
II)
Tyding og bruk
vende seg til
;
rette ord til
Døme
dei tiltalte kvarandre med etternamn
i
jus
: setje under
tiltale
(
1
I
, 2)
;
sikte
(
4
IV)
;
jamfør
tiltalt
Døme
bli tiltalt for drap
verke lokkande
;
jamfør
tiltalande
Døme
kjenne seg tiltalt av noko
Artikkelside
tiltale
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
tale
(
1
I)
Tyding og bruk
det å tale til eller bli tiltalt
;
ord som ein rettar til nokon
Døme
utbreidd bruk av førenamn i tiltale
i
jus
: det at ei straffesak blir bringa inn for retten
;
dokument med skulding om eit straffbart forhold som
påtalemakta
presenterer for retten
;
påtale
(
1
I
, 2)
Faste uttrykk
svar på tiltale
svar som fortent
han fekk svar på tiltale
;
ho kan gje svar på tiltale
Artikkelside
søten
substantiv
hankjønn
Tyding og bruk
brukt i tiltale til gut eller ung mann
;
jamfør
søta
Artikkelside
søta
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
brukt i tiltale til jente eller ung kvinne ein synes er søt
;
jamfør
søten
Døme
kom hit da, søta
Artikkelside
søt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sǿtr
Tyding og bruk
med behageleg og god smak eller lukt som minner om sukker eller honning
;
motsett
sur
(1)
Døme
søte kaker
;
safta var litt for søt
;
han kjøpte den søte sjokoladen
;
den søte lukta av jordbær
;
brødet er søtare enn eg er van med
brukt som
adverb
:
kakene smaker søtt
;
det angar søtt av blomstrar
brukt som substantiv: mat med søt smak
Døme
noko søtt til kaffien
;
han er glad i det søte
som ikkje er
sur
(2)
eller
salt
(
2
II)
;
frisk
(
2
II
, 1)
,
fersk
(2)
Døme
søt mjølk
;
søtt vatn
som er lett å like
;
sjarmerande
,
tiltalande
,
inntakande
Døme
ei søt forteljing
;
for ein søt unge!
den søte, raude sommarkjolen hennar
;
dette huset er verkeleg søtt
som uttrykkjer varme og inderlege kjensler
;
kjærleg
,
varm
(6)
,
øm
(2)
Døme
eit søtt kyss
;
han kviskra søte ord i øyret mitt
brukt i tiltale:
god natt, søte du
som gjev ei kjensle av hugnad, velvære, fred
eller liknande
;
god
(4)
,
makeleg
(1)
,
roleg
(2)
Døme
liggje i sin søtaste søvn
;
søte draumar
;
den søte juletida
brukt som adverb:
sove søtt
blid
(2)
,
venleg
(1)
,
hyggjeleg
(2)
Døme
vere søt mot alle
Faste uttrykk
det søte livet
(etter italiensk
la dolce vita
) eit liv i fest og luksus
leve det søte livet
;
draumen om det søte livet
hemnen er søt
det kjennes godt å gjere opp etter noko ein ser som urett eller krenking
søt musikk
gjensidig erotisk tiltrekking
han og ho møtest, og søt musikk oppstår
noko som vekkjer glede
tankar om økonomisk rettferd læt som søt musikk
søte bror
(oftast i den uoffisielle forma
søta bror
)
;
Sverige, svenskar
Ola og Kari Nordmann dreg over til søta bror for å handle
;
nordmannen kom i mål like etter søta bror
søte saker
godteri
,
slikkeri
Artikkelside
skjemsle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
svært negativt omdøme
;
skam,
vanære
(
1
I)
kvass tiltale
;
skrape
(
1
I)
Døme
dei fekk ei skjemsle for det
Artikkelside
stakkars
adjektiv
Vis bøying
Opphav
genitiv
av
stakkar
Tyding og bruk
brukt i omtale eller tiltale for å uttrykkje medkjensle
;
arm
(
2
II)
,
ulykkeleg
(3)
,
elendig
(1)
Døme
ein stakkars gammal mann
;
stakkars deg
;
stakkars liten
;
ho er eit stakkars fjols
;
ein stakkars liten husmannsplass
Artikkelside
stakkar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stafkarl
‘tiggar’
;
opphavleg
‘kar som går med stav’
Tyding og bruk
hjelpelaus person
eller
skapnad som det er synd i
Døme
ein fattig stakkar
;
stakkaren var livredd
redd, veik og feig person
Døme
ein klønete stakkar
brukt i omtale eller tiltale for å vise medkjensle eller ømheit
Døme
fekk du ikkje vere med, stakkar?
dei var heilt forkomne av svolt, stakkarane
Artikkelside
ven
1
I
,
venn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vinr
,
samanheng
med
latin
venus
‘venleik’
;
jamfør
Venus
romersk kjærleiksgudinne
Tyding og bruk
person ein har godhug for
;
særs god kjenning
Døme
barndoms
ven
;
omgangs
ven
;
ein god
ven
;
ha mange
vener
;
vere (ein) god
ven
med, til nokon
;
møte slekt og
vener
;
bli, gjere seg, halde seg til
vens
med nokon
;
bli
vener
igjen etter ei usemje
;
skilje mellom
ven
og fiende
i tiltale:
god dag, gamle
ven
!
i tiltale,
særleg
til ektemake
eller
barn:
den går ikkje,
venen
min
elskar
;
kjærast
Døme
få seg ein ny
ven
særleg
i
religiøst mål
: medlem i visse kristne trussamfunn
Døme
pinse
ven
;
Hauges
vener
–
jamfør
haugianar
i
litterært mål
:
elskar
(3)
,
dyrkar
Døme
barne
ven
;
bok
ven
;
ein sann
ven
av gode historier
Artikkelside
ta
,
take
taka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
taka
Tyding og bruk
gripe med hendene eller reiskap (og halde fast eller flytte)
;
fate
Døme
ta tauet
;
ho tok hardt i guten
;
ta boka frå bordet
;
han tek fram koppane
;
du må ta veska opp frå golvet
fange
;
få tak i
Døme
ta laksen i garn
;
ho tok fisk på snøre
;
dei har teke tjuven
;
ta nokon til fange
eigne til seg
;
skaffe, hente
;
krevje
;
stjele
Døme
ta lærdom av noko
;
ta heim varer
;
ta pengar ut av banken
;
kvar skal ho ta pengar frå?
sitatet er teke frå Snorre
;
dei tok inn mykje i inngangspengar
;
banken tok høg rente
;
ta 650 kroner for turen
;
ta lommeboka frå nokon
få makt over
;
tvinge til seg
;
erobre
Døme
ta ei festning
;
ta noko med vald
;
generalane har teke makta i landet
;
dei tok over styret
;
ta roret
;
faen ta deg!
han tok henne fleire gonger
banke opp
;
straffe
;
drepe
;
slakte
Døme
eg skal ta deg kraftig
;
den store ville ta den vesle
;
bjørnen tek lam
;
vi skal ta grisen i morgon
få til å forsvinne
;
fjerne
Døme
nabohuset tek sola
;
han tok luven frå konkurrentane
;
ta blindtarmen
føre inn i ein ny tilstand
;
overmanne, gripe
Døme
sinnet tok han
;
gråten tek henne
kome borti
;
røre, nå
Døme
ikkje ta på den nymåla veggen!
ta seg på kneet
;
det gjer vondt å ta på såret
;
vatnet er for varmt å ta i
;
ho tok varsamt på handa hans
;
ho vil ikkje ikkje ta i ei bok
;
flyet tek bakken
;
dei tok land lengst mot nord
;
bordet tok i veggen
verke på ei overflate
;
kjennast, merkast
;
røyne
Døme
høvelen tek dårleg
;
dei nye skoa tek over rista
;
vinden tok godt
;
det tek i knea
;
sjukdomen tok på han
;
arbeidet tek på kreftene
føre til eit visst resultat
;
lage
Døme
ta knekken på nokon
gjere ei oppgåve
;
lage
;
fotografere
Døme
ta oppvasken
;
ta ei avskrift
;
ho tok eit bilete
ha evne til å greie
;
meistre
Døme
båten tek sjøen lett
vinne, oppnå
Døme
ta gullmedalje
;
ta stikk
bruke
Døme
ta noko som mønster
;
dei tok tida til hjelp
;
ta noko i bruk
velje mellom fleire alternativ
;
plukke ut
Døme
eg tek den grå dressen
;
han tok parti for dei svake
;
ta nokon som vitne
;
ta nokon i lære
få i seg mat, drikke, medisin
eller liknande
Døme
ta tran
;
ho tek seg ein matbit
måle
(
1
I
, 1)
Døme
ta temperaturen
;
skreddaren tok mål
ha ei viss utstrekning i tid eller rom
Døme
det tok lang tid
;
møblar som tek stor plass
ha plass til
;
romme
Døme
spannet tek to liter
;
ferja kan ta 80 bilar
gå eller føre i ei viss lei, på ein viss måte eller med eit særskilt framkomstmiddel
Døme
ta til venstre
;
ta heim
;
ta seg fram
;
han tok trappa i eitt byks
;
ho tek båten inn til bryggja
;
ta los om bord
;
ta toget
;
dei tok bussen til byen
reagere eller oppfatte på ein viss måte
;
forstå, tolke
Døme
han tok det bra
;
dei tok det med fatning
;
dei tek det tungt
;
ta noko på alvor
;
du tek feil
;
ta noko bokstavleg
;
ta nokon med det gode
;
ho tok forklaringa raskt
;
dei tok han for ein annan
;
kva tek du meg for?
brukt i uttrykk for å meine noko eller gjere noko for å endre ein tilstand, ei utvikling
eller liknande
;
setje i verk ei viss handling
Døme
ta mot til seg
;
ta seg saman
;
ta til vitet
;
ta ordet
;
ta ei avgjerd
;
ta sjansen
;
ta til nåde
;
ta i eid
;
ta ansvaret for noko
;
ta skulda for noko
;
ta vågnaden med noko
;
ta hemn
;
ta avskil
;
ta eksamen
;
ta seg ein tur
;
ta seg til noko
;
ta til våpen
brukt i uttrykk for at noko endrar seg på ein viss måte
;
utvikle
Døme
ta form
;
ta koking
;
ta eld
;
treet har teke skade av tørken
;
ta ende
brukt i ein konstruksjon med ‘og’ og eit anna verb: gjere, utføre (det som det andre verbet nemner)
Døme
ta og gå heim!
ho tok og hoppa ned
i
grammatikk
: bli følgt av eit visst ledd
;
krevje ei viss form av eit tilknytt ord
Døme
eit verb som tek objekt
;
nokre verb tek dativ på tysk
Faste uttrykk
ta att
nå att
;
innhente
;
ta igjen
(1)
dei tok meg att i bakken
gjere motstand
;
hemne
;
ta igjen
(2)
han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta igjen
(3)
ta att det tapte
ta av
fjerne (frå)
ta av loket
;
ho tok av kåpa
;
lensmannen vart teken av saka
gje ly, gje livd
;
live
(
4
IV
, 1)
ta av for vinden
spakne
vinden tok av utover dagen
gå ned i vekt
han har teke av i det siste
byrje å stige kraftig
;
nå store høgder
salet av el-bilar har teke av
leggje til side
;
halde av
;
reservere
ta av ei vare til nokon
lette frå bakken
flyet tok av
vike av frå ei retning
dei har teke av frå hovudvegen
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter
;
etterlikne, kopiere
ta for seg
snakke alvorleg med
mora tok guten for seg
forsyne seg godt
han tek for seg av godsakene
ha som emne
;
drøfte
boka tek for seg historia til menneska
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta igjen
nå igjen
;
innhente
;
ta att
(1)
ho tok dei igjen i bakken
gjere motstand
;
hemne
han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta att
(3)
ta igjen for mange år med stillstand i næringa
ta imot
fange opp
;
motta
ho tek imot ballen
;
ta imot helsinga
ynskje velkomen (og sleppe inn)
ta imot gjestene
finne seg i å få
han tek imot mykje kjeft
ta med
føre med seg
;
la få vere med
ho tok med seg sekken
;
ta med barna til byen
inkludere i ein heilskap
;
ta omsyn til
;
rekne med
ho har teke med seg mange erfaringar
ta opp
gje plass til (på skule)
ta opp studentar
skaffe seg ved å låne
ta opp lån
leggje fram (ei sak
eller liknande
)
;
fremje
ta opp saka til drøfting
;
ta opp problema
gjere opptak av lyd eller bilete
ta over
ta til eige eller i bruk noko som andre har ått eller brukt
dei skal ta over butikken
ta på seg ansvar, plikt
eller liknande
som ein annan har hatt
ta over som finansminister
kome i staden for
asfalt tok over for grus på vegane
ta på
føre med seg slit og strev
;
tære på
;
røyne
det tek på å drive butikk aleine
ta på seg
kle på seg
vere villig til å ta ansvar for
ta på seg ei oppgåve
ta seg
bli drektig
hoppa tok seg
ta seg av
gjere, utføre
ho tok seg av førebuingane
ha omsorg for
ta seg av gamle og sjuke
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i
;
finne feste
han måtte ta seg for med handa
ta seg fram
flytte seg framover
ta seg fram i ukjent lende
ta seg inn
kome seg inn
nokon hadde teke seg inn i bygget
få igjen krefter
;
samle seg
det tek tid å ta seg inn etter ei hard veke
ta seg opp
bli betre
;
rette seg
bli sterkare
;
auke
vinden tek seg opp
ta seg til
(byrje å) gjere
;
gå i gang
kva skal eg ta meg til?
ta seg ut
drive seg til det ytste
arte seg eller sjå ut (på ein viss måte)
;
synast
dette tek seg dårleg ut
ta til
byrje
det tok til å mørkne
ta ut
hente ut (gode, verdi
eller liknande
)
ta ut pengar
;
ho har teke ut ferie i juli
velje ut (personar) til konkurranse
eller liknande
ta ut laget
skaffe offentleg kunngjering om
ta ut separasjon
;
ta ut tiltale
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100