Avansert søk

11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

svip

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt svipr ‘rask rørsle, skimt’

Tyding og bruk

særmerkt form, utsjånad, eigenskap eller karakter;
Døme
  • dottera har ein svip av faren;
  • målet hans har ein svip av nordlandsk;
  • songane hennar har ein særmerkt svip

svipe

svipa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt svipa

Tyding og bruk

ha ein viss utsjånad;
likne på eller minne om nokon
Døme
  • han svipar på mor si

tone 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tóni, tónn, gjennom latin; frå gresk tonos

Tyding og bruk

  1. lyd som er ein verknad av regelfaste svingingar hos ein lekam
    Døme
    • fløytetone;
    • kammertone;
    • dirigenten gav koret tonen;
    • ikkje kunne syngje ein tone
  2. samspel av lys, skugge og fargar som gjev eit visst særpreg;
    fargenyanse
    Døme
    • håret har ein raudleg tone
  3. (sær)preg, svip, særeigen klang;
    Døme
    • fiolinen hadde ein vakker tone;
    • framføringa hadde ein varm, personleg tone
    • måte å uttrykkje seg på
      • brevet har ein venleg tone
    • (rett) måte å te seg eller uttrykkje seg på;
      åtferd, skikk og bruk
      • takt og tone;
      • det er ikkje god tone
  4. heving eller senking av røysta, intonasjon (3) (som gjev uttrykk for stemning, innstilling og liknande)
    Døme
    • han sa det i ein fortruleg tone;
    • i ein spørjande tone;
    • ikkje ta den tonen!
    • dette var nye tonar frå deg;
    • rose nokon i høge tonar

svipp

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som svip

Tyding og bruk

Døme
  • stikke heimom ein svipp;
  • ta seg ein svipp til byen

sviplik

adjektiv

Opphav

av svip og lik (3

Tyding og bruk

som liknar litt
Døme
  • dei er sviplike, dei syskenbarna

sveip 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sveipr

Tyding og bruk

  1. bundel av tråd eller strå;
  2. stad på reim eller tønneband der endane ligg over kvarandre

særsvip

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

særmerkt svip;
særdrag

dåm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dámr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein dåm av fin såpe;
    • ein dåm av mugg;
    • den sterke dåmen av rått høy
  2. Døme
    • ha frisk dåm
  3. Døme
    • ein dåm av gult;
    • ein dåm av høgtid;
    • det kviler ein god dåm over bygda;
    • boka har fått ein dåm av realisme

framburd

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å bere fram noko
  2. skriftleg eller munnleg framføring

folkelynne, folkelynde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

lynne, karakter, svip som er særmerkt for eit folk (1)
Døme
  • det nordnorske folkelynnet