Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
48 treff
Nynorskordboka
48
oppslagsord
suksess
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
suksesˊs
eller
sukseˊ
Opphav
gjennom
fransk
succès
,
frå
latin
successus
‘framgang’
;
samanheng
med
suksedere
Tyding og bruk
godt utfall
;
framgang
,
heppe
(
1
I)
,
lykke
(2)
Døme
ha suksess som skodespelar
;
boka vart ein suksess
;
følgje opp ein suksess
Artikkelside
selfmade
adjektiv
Vis bøying
Uttale
selˊfmeid
Opphav
frå
engelsk
, opphavleg ‘sjølvgjord’
Tyding og bruk
som har oppnådd suksess utan hjelp frå andre
Døme
ho er ein selfmade millionær
Faste uttrykk
selfmade man
person som har arbeidd seg opp på eiga hand
Artikkelside
sus
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
suse
Tyding og bruk
susande lyd
;
(veikt)
brus
(
2
II
, 1)
Døme
høyre susen frå elva
stemning
(
2
II
, 1)
Døme
det vart ikkje den heilt store susen over festen
Faste uttrykk
gjere susen
gjere at noko går bra
;
vere årsak til suksess
det gode samarbeidet gjer susen
historisk sus
dåm av noko opphøgd frå eldre tid eller noko som skjer no, som vil få plass i historia
det er eit historisk sus over samarbeidet som no tek form
sus av soge
dåm av noko opphøgd frå eldre tid
det er ein sus av soge over denne plassen
sus i serken
fart og liv
det blir fest og sus i serken
sus og dus
munter hyggje
;
turing, festing
leve i sus og dus
Artikkelside
sole
3
III
sola
verb
Vis bøying
Opphav
av
sol
(
1
I)
Tyding og bruk
la solstrålane treffe (ein del av kroppen)
Døme
ho soler leggane
Faste uttrykk
sole seg
vere i sola og la solstrålane treffe huda (for å få brunfarge)
sitje på terrassen og sole seg
;
dei bada og sola seg
nyte tilbeding for status eller prestasjon
;
syne at ein er nøgd med eigen suksess
ho solar seg i sin eigen glans
Artikkelside
regne
regna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
regna
Tyding og bruk
falle som
regn
(1)
Døme
det regna og bles
;
dessverre regna ferien bort i år
i overført tyding: kome i store mengder
Døme
det regna med lovord
;
det regna bomber over byen
Faste uttrykk
når det regnar på presten, så dryp det på klokkaren
når ein har suksess, kjem det òg andre i nærleiken til gode
Artikkelside
prest
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
prestr
;
same opphav som
presbyter
Tyding og bruk
person med teologisk utdanning og vigsel til å gjere teneste i ein kyrkjelyd
som etterledd i ord som
metodistprest
sokneprest
person som står for seremoniar og kultushandlingar i eit religiøst samfunn
som etterledd i ord som
ypparsteprest
Faste uttrykk
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
når det regnar på presten, så dryp det på klokkaren
når ein har suksess, kjem det òg andre i nærleiken til gode
Artikkelside
mett
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
mettr
;
samanheng
med
mat
Tyding og bruk
som ikkje er svolten
;
som har fått nok næring
Døme
ete seg mett
;
takk, eg er mett
som etterledd i ord som
proppmett
stappmett
som har fått det ein treng av noko
;
nøgd
Døme
eg var mett av gardslivet
;
han er enno ikkje mett på suksess
Faste uttrykk
magen blir mett før auga
brukt for å uttrykkje at maten ser så god ut at ein vil ha meir enn det magen har plass til
mett av dagar
nøgd med kva ein har fått gjort i livet
han er sliten og mett av dagar
;
men denne dama var enno ikkje mett av dagar
sjå seg mett på
sjå på noko(n) heilt til ein er nøgd
;
få nok av
eg kunne vanskeleg sjå meg mett på detaljane i måleriet
;
dei har sett seg mette på byen no
Artikkelside
lykke
,
lukke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lukka
og
lykka
;
av
lågtysk
(
ge
)
lucke
‘lagnad, lykke’
Tyding og bruk
lagnad
(1)
,
slump
(1)
Døme
er lykka god, når vi fram i tide
god lagnad
;
framgang, hell
Døme
ha lykka med seg
;
betre
lykke
neste gong!
det var ei
lykke
at skredet gjekk bortanfor husa
som etterledd i ord som
fiskelykke
vinnarlykke
djup og varig kjensle av glede og velvære
;
sæle
(
1
I)
Døme
streve etter lykka
;
finne lykka i livet
;
bli fylt av
lykke
;
stråle av
lykke
Faste uttrykk
freiste lykka
prøve ut noko som ein vonar vil lykkast
;
prøve lykka
gjere lykke
gjere oppglødd
;
ha suksess
gjere
lykke
hos publikum
lykka er betre enn forstanden
hellet gjer at noko går bra sjølv om ein har handla uklokt
lykke på reisa!
god reise!
lykke til!
brukt som lykkynsking til nokon som skal gjere noko
lykke til med arbeidet!
prøve lykka
prøve ut noko som ein håper vil lykkast
;
gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg
ho prøvde lykka som modell
;
prøve lykka i USA
på lykke og fromme
på vona, på slump, som vågnad
gjere noko på lykke og fromme
til all lykke
som vel var
;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til lykke!
brukt som lykkynsking: gratulerer!
til
lykke
med dagen!
til lykke med barnet!
vere si eiga lykkes smed
forme sin eigen lagnad
;
jamfør
vere sin eigen lykkesmed
Artikkelside
klokkar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
klokkari
, opphavleg ‘den som ringjer med kyrkjeklokka’
,
frå
lågtysk
etter
;
mellomalderlatin
Tyding og bruk
kyrkjeleg tilsett som hjelper presten
Faste uttrykk
når det regnar på presten, så dryp det på klokkaren
når ein har suksess, kjem det òg andre i nærleiken til gode
Artikkelside
furore
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
italiensk
,
av
latin
furor
‘raseri’
;
samanheng
med
furie
Tyding og bruk
stormande fagning
;
stor lykke
;
oppsikt
(2)
,
suksess
Døme
ho vekte furore som songstjerne
Faste uttrykk
gjere furore
vekkje oppsikt
Island gjer internasjonal furore i både handball og fotball
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100