Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
39 treff
Nynorskordboka
39
oppslagsord
straks
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
straks
(
3
III)
Tyding og bruk
ørlita stund
;
augeblink
;
særleg
i
fleirtal
:
Døme
kome om nokre få straksar
Artikkelside
straks
2
II
subjunksjon
Tyding og bruk
innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer rett etter
;
med det same, så snart
Døme
straks dei kom, sette vi oss til bords
Artikkelside
straks
2
II
adverb
Opphav
frå
lågtysk
;
av
strak
Tyding og bruk
like
(
4
IV)
,
nett
(
2
II)
;
tett
Døme
huset låg straks bortanfor
med ein gong, utan opphald
straks etter gjekk vi
;
det var straks betre
;
ho sa ikkje noko straks
;
gå i gang straks
om ein augeblink
klokka er straks ti
i forretningsmål,
adjektiv
: med det same, omgåande
Døme
straks levering
som
konjunksjon
: med det same
Døme
straks dei kom, sette vi oss til bords
Artikkelside
med ein gong
Tyding og bruk
straks
;
Sjå:
gong
Artikkelside
gong
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gå
(
1
I)
;
same opphav som
gang
Tyding og bruk
einskilt tilfelle da noko hender
Døme
det var ein gong ein konge
;
ein gong i neste månad
;
det hende mange gonger at …
;
ein sjeldan gong
;
enda ein gong
;
ein gong til
;
mang ein gong
;
nokre gonger
;
kvar einaste gong
;
dei treftest einkvan gongen
;
denne gongen var det ho som vann
;
førre gongen tapte ho
;
neste gong går det betre
;
det er siste gongen eg gjer det
;
eg var der for første gong
brukt om kvar einskild oppattaking av viss mengd
eller
storleik, ofte som uttrykk for multiplikasjon
Døme
Noreg er åtte gonger større enn Danmark
;
vi fiska tre gonger så mykje som dei
;
tre gonger tre er ni
porsjon
,
omgang
(
1
I
, 1)
Døme
ein gong med øl
Faste uttrykk
ein gong imellom
av og til,
stundom
dei reiste bort ein gong imellom
ender og gong
somme tider
;
stundom
for ein gongs skyld
berre denne eine gongen
gong og annan
somme tider
;
stundom
gong på gong
stadig vekk
med ein gong
straks
om gongen
så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
kome to og to om gongen
;
vere vald for fire år om gongen
på ein gong
samstundes
éin gong for alle
slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
seie det éin gong for alle
;
betale éin gong for alle
Artikkelside
vere
3
III
vera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
vera
Tyding og bruk
finnast, eksistere
;
om person: leve
Døme
det er ikkje meir mat i kjøleskapet
;
det var ein gong ein konge
;
hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss
;
han er ikkje meir
halde til på ein stad
;
opphalde seg
;
kome
Døme
ha ein stad å vere
;
dei var i utlandet
;
bli verande lenge på ein stad
;
eg skal vere der heile dagen
;
sommaren er her
;
vere ute ein augeblink
;
dei har vore på tur
;
eg er straks attende
;
han var nettopp innom
gå føre seg
;
hende
Døme
møtet er i neste veke
;
fredag i veka som var
stå i ein viss situasjon eller tilstand, på eit visst nivå, steg
eller liknande
Døme
vere saman om noko
;
ho var i femtiårsalderen
;
kvar er du i arbeidet?
(opphavleg) høyre heime
;
kome frå
Døme
eg er frå Moss
;
hytta var frå sekstitalet
bli i same posisjon eller tilstand over ei viss tid
;
ikkje bli rørt eller gjort noko med
Døme
det kan vere til i morgon
;
la dei vere i fred!
brukt i
konjunktiv
(1)
:
fred vere med deg!
fare fram
;
stelle seg
Døme
ein god måte å vere på
;
korleis er det med deg?
det er som eg seier
;
vere for ei sak
;
vere imot eit framlegg
;
vere med på noko
;
ver så snill!
brukt i
konjunktiv
(1)
ulike arrangement, det vere seg slektsstemne, seminar eller framsyningar
vilje seie
;
føre med seg
Døme
ho har alltid visst kva arbeid er
brukt i uttrykk med gjenteke subjekt, for å framheve ei vanleg førestilling knytt til dette ordet
Døme
eit ord er eit ord
;
ein amerikanar er ein amerikanar
brukt som
kopula
: kunne bli klassifisert eller omtalt som
Døme
vere eit barn
;
dei var arbeidarar
;
han var flygar
;
vere fleire om noko
;
vere frisk
;
ho var på gråten
;
dei var heldige
;
kjolen er raud
;
det var god kaffi!
tråden var av ull
;
klokka er fem
;
vindauget er ope
;
straumen er på
brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
Døme
det var Alf som sa det
;
det er torsk som er best
;
kva er det som står på?
det er i morgon han kjem
brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som uttrykkjer rørsle eller overgang til ein ny stad eller tilstand
;
jamfør
ha
(
2
II
, 13)
Døme
dei var komne
;
ho er vakna
;
han er vorten bonde
brukt som hjelpeverb i passiv
Døme
ho er nemnd
;
dei er sett
;
det var laga i går
Faste uttrykk
har vore
etter
substantiv
eller
namn: tidlegare
;
som var
;
forkorta
h.v.
statsråd har vore
;
stortingspresident har vore
la vere
ikkje bry seg om
;
halde seg unna
;
avstå frå
eg klarer ikkje å la vere
;
dei lét vere å reise
vere eller ikkje vere
eksistere eller ikkje eksistere
;
overleve eller ikkje
forhandlingane var eit spørsmål om å vere eller ikkje vere for bøndene
brukt substantivisk: det å eksistere eller ikkje eksistere
;
livsviktig sak
;
liv eller død
skulen var eit vere eller ikkje vere for bygda deira
vere til
finnast, eksistere
vere ved
vedgå
(1)
, innrømme
gutungen ville ikkje vere ved at han ikkje kunne lese
vere i ferd med
;
halde på
(2)
vi er ved å bli gamle
Artikkelside
sjølvskuldkausjon
,
sjølvskyldkausjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
kausjon
(1)
som forpliktar kausjonisten til å betale straks låntakaren ikkje oppfyller låneavtala
Artikkelside
gå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gá
;
samanheng
med
gaum
Tyding og bruk
bli var, merke
;
kjenne
(
2
II)
;
sanse
Døme
eg gådde det ikkje straks
Faste uttrykk
gå åt
leggje merke til
;
bli underleg til mote over
Artikkelside
time
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tími
‘tid, gong’
Tyding og bruk
tidseining lik
¹⁄₂₄
av eit døgn
Døme
det er 60 minutt i ein time
;
åtte timars arbeidsdag
;
fartsgrensa er 50 km i timen
;
tene, ha, få 95 kr (i) timen
som etterledd i
kilowattime
klokketime
undervisningsperiode, oftast på 40
eller
45 minutt
Døme
få fri siste timen
som etterledd i
norsktime
skuletime
speletime
undervisningstime
tid
(
1
I
, 3)
,
tidspunkt
,
tidsrom
,
stund
Døme
i ellevte timen
–
(etter Matt 20,6–16) el. nyare:
som etterledd i
nattetime
skreddartime
avtale om tidfest stund til å utføre teneste
Døme
få, tinge time hos frisøren
;
eg har time hos legen kl. to
som etterledd i
konferansetime
tannlegetime
Faste uttrykk
ein times tid
om lag ein klokketime
eg blir borte ein times tid
i tolvte timen
i siste liten, svært seint
på timen
straks
timen er komen
tida (då noko avgjerande hender) er inne
Artikkelside
same
3
III
determinativ
demonstrativ
Opphav
norrønt
sami
Tyding og bruk
som er identisk med noko som er nemnt
eller
som ein kan tenkje seg til
Døme
den same jenta som eg såg i går
;
det hende same året
;
dei var av same slaget
;
gjere noko på same måten
brukt som
substantiv
:
gjere det same om att
;
takk, det same!
som er som før
;
uendra
Døme
du er same jenta
;
verda er den same overalt
;
stoda var den same
som ein har, nyttar eller gjer saman
;
sams
(
2
II
, 1)
Døme
bu under same tak
;
dei skal same veg
om tid: brukt for å uttrykkje at noko hender samstundes
Døme
i same stunda
;
på same tid
Faste uttrykk
gå for det same
ikkje gjere noko frå eller til
i det same
i same augeblinken
;
samtidig
i det same kom ein gut springande
med det same
med éin gong
;
straks
sin same
på same vis
;
uendra
alt gjekk sitt same her heime
vere det same
ikkje ha noko å seie
;
kome ut på eitt
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100