Avansert søk

587 treff

Nynorskordboka 587 oppslagsord

stoff

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk og, gammalfransk; opphavleg kanskje frå gresk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eldfaste stoff;
    • kjemiske stoff
  2. Døme
    • det er godt stoff i den jenta
  3. Døme
    • det er godt stoff i dressen;
    • kjøpe stoff til nye gardiner
  4. innhald (i forteljing, emne);
    Døme
    • ha stoff til fleire avhandlingar, romanar
  5. narkotisk middel
    Døme
    • gå på stoff;
    • (mis)bruke stoff

stoffe

stoffa

verb

Tyding og bruk

stryke botnstofffartøy

teleplasma

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i spiritisme: stoff som ein trur kan strøyme ut av munnen på mediet (1 under ein seanse

tel

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þel ‘grunn, botn’

Tyding og bruk

  1. hard, steinete grunn;
  2. botn i vove stoff (til skilnad frå broderi eller dekorasjon som er sydd på)
  3. kort og fin ull inst mot skinnet hos sau

tekstur

substantiv hankjønn

Opphav

latin textura ‘vev’

Tyding og bruk

  1. måte som stoff, fibrar, trådar eller liknande er bundne saman på
    Døme
    • teksturen på ei bergart;
    • muskelfibrane på seien har ein litt grovare tekstur enn på torsken;
    • ein hudkrem med kornete tekstur
  2. synleg, ofte følbart, mønster som strukturen i eit materiale gjev ei overflate;
    Døme
    • teksturen i ei slipt granittflate;
    • eg likte så godt teksturen på stoffet

fliselin

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av tysk Vlieseline, frå Vlies'fåreskinn’, opphavleg varemerke

Tyding og bruk

tynt, klistrande stoff ein festar eller stryk på eit anna stoff for å gjere det stivare

sølvklorid, sylvklorid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kvitt stoff som reagerer lett på lys, og som mellom anna blir brukt i fotopapir, i batteri og til forsølving

sølvbromid, sylvbromid

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gulkvitt stoff som reagerer lett på lys, og som derfor blir brukt i fotografiske plater, film og papir

sekresjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av secernere ‘skilje ut’

Tyding og bruk

utskiljing av stoff i dyre- eller planteorganismar
Døme
  • sekresjon av magesyre

slør 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk sloier

Tyding og bruk

  1. meir eller mindre gjennomsiktig stoff til å dekkje heile eller delar av hovudet med;
    brukt som pynt, symbol eller vern
    Døme
    • hatt med slør;
    • brura hadde langt, kvitt slør;
    • ansiktsdekkjande slør;
    • bruke slør til å verne seg mot bistikk
  2. lag av dis eller røyk;
    lett skodde
    Døme
    • røyken frå bålet la seg som eit slør over dalen
  3. i overført tyding: noko som hindrar klarleik
    Døme
    • eit slør av teiing;
    • det ligg eit slør over saka

Faste uttrykk

  • lette på sløret
    røpe løyndom;
    avsløre noko
  • ta sløret
    bli nonne