Avansert søk

Nynorskordboka 4 oppslagsord

substantiv hokjønn

kvar av dei hovudgreinene den samla makta til staten er delt i

i Noreg er Stortinget den lovgjevande, regjeringa den iverksetjande og domstolane den dømande statsmakta;
pressa blir ofte kalla den fjerde statsmakta

substantiv inkjekjønn

anarkiˊ

av gresk anarkhos ‘utan leiar, førar’

samfunnstilstand med ei særleg svekt eller manglande statsmakt eller anna overordna myndigheit
Døme
- utløyse anarki gjennom å styrte regjeringa
fullstendig uorden, rot, kaos;
lovløyse
Døme
- det råder det reine anarkiet i klasserommet

substantiv hokjønn

makt (og makthavarar) i eit samfunn;

substantiv hankjønn

makiavelisˊme

etter namnet til den italienske politikaren og forfattaren Niccolo Machiavelli, 1469–1527

politisk lære som seier at ei statsmakt har rett til å bruke alle middel for å nå måla sine;

omsynslaus politikk som ikkje skyr noko middel