Розширений пошук

75 результатів

Словник нюношка 75 oppslagsord

stamme 2

stamma

дієслово

Походження

av stamme (1

Значення та вживання

  1. vere etterkomar av;
    Приклад
    • slekta stammar frå Trøndelag
  2. vere utvikla frå;
    vere resultat av
    Приклад
    • forureininga stammar frå utslepp frå kloakken;
    • problema stammar frå sjukdomen
  3. kome frå;
    skrive seg frå
    Приклад
    • funnet stammar frå vikingtida

Фіксовані вирази

  • stamme opp
    forlengje den kvistfrie delen av ei trestamme ved kvisting

stamme 3

stamma

дієслово

Походження

norrønt stama; samanheng med stam (2

Значення та вживання

  1. tale støytvis, hakkande og usikkert, ofte på grunn av nervøsitet eller liknande;
    Приклад
    • bli nervøs og byrje å hakke og stamme
  2. tale støytvis og gjenta stavingar på grunn av talevanske
    Приклад
    • barn som stammar, blir ofte erta

stamme 1

іменник чоловічий або жіночий

Походження

frå lågtysk; samanheng med stå (3

Значення та вживання

  1. kraftig, loddrett del av eit tre eller ei stor plante som går frå rota og deler seg ut i greiner;
    Приклад
    • ei slank stamme;
    • borken på stamma var tjukk og knudrete
  2. fast del av eit heile, ei gruppe eller liknande;
    hovuddel, kjerne
    Приклад
    • byggje opp ei stamme av dugande fagfolk;
    • desse spelarane er stamma i laget
  3. gruppe menneske med felles opphav, kultur, språk og territorium;
    Приклад
    • germanske stammar
  4. fast bestand (1 av ei dyre- eller planteart
  5. i språkvitskap: del av eit ord som er att når bøyingsendingar er tekne bort;
    Приклад
    • 'sov-' er stamma av verbet å sove

Фіксовані вирази

  • eplet fell ikkje langt frå stamma
    brukt om person som liknar far sin eller mor si
  • siste skot på stamma
    siste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe

stam 2

прикметник

Походження

norrønt stammr; av stamme (3

Значення та вживання

som talar støytvis eller hakkande;

rotord

іменник середній

Походження

av rot (1

Значення та вживання

ord som kan stå aleine eller vere del av ei stamme (1, 5), og som er utan avleiingar eller bøyingsending;
jamfør rot (1, 7)
Приклад
  • ordet ‘skjærselden’ er samansett av rotorda ‘skjær’ og ‘eld’

rot 1

іменник жіночий

Походження

norrønt rót

Значення та вживання

  1. del av ei plante som går ned i jorda
    Приклад
    • bjørka har lange røter;
    • frå rot til topp
  2. plante med særleg godt utvikla underjordisk del
  3. nedste del av noko som utgjer eit feste til noko anna;
  4. i overført tyding: noko som har festa seg som noko stabilt og akseptert;
    grunnlag, tilknyting, rotfeste (1, 2)
    Приклад
    • planen har ikkje rot i røyndomen;
    • ein kultur med djupe røter
  5. utgangspunkt for noko;
    Приклад
    • rota til alt vondt;
    • rota til problema ligg i fortida deira
  6. i matematikk: tal i høve til eit anna tal som det blir likt når ein multipliserer det med seg sjølv (éin eller fleire gonger)
    Приклад
    • rota av 16 er 4
  7. i språkvitskap: del av ord som kan stå aleine eller vere del av ei stamme (1, 5), og som er utan avleiingar eller bøyingsending;
    jamfør rotord

Фіксовані вирази

  • ha si rot i
    stamme frå
  • rykkje opp med rota
    fjerne for godt;
    utrydde
  • ròtne på rot
    gå i oppløysing;
    forfalle
    • skogen ròtna på rot
  • slå rot
    • utvikle røter og byrje å vekse
      • planta har slått rot og vil kanskje begynne å blomstre til sommaren
    • utvikle tilhøyrsle til ein stad;
      kjenne seg heime;
      til skilnad frå å vere rotlaus
      • dei slo raskt rot i den nye byen
    • feste seg, få grobotn
      • tankane slo rot

stomn

іменник чоловічий

Походження

norrønt stofn; samanheng med stuv

Значення та вживання

  1. kraftig, loddrett del av eit tre eller ei stor plante som går frå rota og deler seg ut i greiner;
  2. i språkvitskap: del av eit ord som er att når bøyingsendingar er tekne bort;

suffiks

іменник середній

Походження

frå latin, av suffigere ‘feste noko nedanfor eller bak’

Значення та вживання

i språkvitskap: språkelement som kan leggast eller er lagt til etter ei stamme (1, 5);
Приклад
  • vanlege avleiingssuffiks i norsk er ‘-dom’, ‘-leik’, ‘-leg’ og ‘-skap’

rank

прикметник

Походження

truleg frå lågtysk eller nederlandsk; same opphav som rak (2

Значення та вживання

  1. rett, rak;
    rettvaksen
    Приклад
    • ei rank stamme;
    • ranke skapnader
  2. om båt: høg og smal slik at han lett kan kantre;

totem

іменник середній

Походження

gjennom engelsk frå det nordamerikanske språket ojibwa

Значення та вживання

dyr, plante eller anna naturfenomen som er eit heilagt symbol for og blir æra i ei gruppe, klan (1), stamme (1, 3) eller liknande