sol 1
substantiv hokjønn
Opphav
norrønt sól; samanheng med latin solTyding og bruk
- lys- og energigjevande stjerne som jorda og dei andre planetane i solsystemet vårt krinsar om, og som er føresetnaden for alt liv på jorda
Døme
- jorda går i bane rundt sola
- i bunden form eintal: sola (1 slik ho blir opplevd frå jorda, med fast regelbunden gang over himmelkvelven
Døme
- sola står opp i aust og går ned i vest;
- sola stod høgt på himmelen;
- sola gjekk ned i havet;
- vi såg ikkje sola i heile ferien
- sentral stjerne i eit solsystem, som planetar og andre himmellekamar krinsar om
Døme
- mylderet av soler i Mjølkevegen
- lysande punkt
Døme
- få seg ein smell så ein ser både sol og måne
- svært vakker eller god person;noko eller nokon som gjev lykke
Døme
- ho var ei sol;
- du er sola mi
Faste uttrykk
- blid som ei solstrålande blid
- ein plass i solasærs gode ytre vilkår;
framståande plass - forsvinne som dogg for solabli sporlaust borte
- ikkje la sola gå ned over vreiden sinvere snar å gløyme og tilgje
- ikkje noko nytt under solaikkje noko nytt;
inga endring - med solamedsols
- snu seg med sola
- mot sola
- når ein snakkar om sola, så skin hosagt når ein nyss omtalt dukkar opp
- skifte sol og vindta rettferdige omsyn til begge sider
- ta solsole seg i eit solarium (1)