Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
9 treff
Nynorskordboka
9
oppslagsord
snuble
snubla
verb
Vis bøying
Opphav
truleg av
snubbe
Tyding og bruk
uventa støyte foten mot noko så ein mistar jamvekta
;
snåve
Døme
han snubla og fall
;
snuble i ein stein
i
presens partisipp
:
snublande nær
–
like for handa
stamme
(
3
III)
,
stotre
Døme
ho var så ivrig at ho snubla i orda
Faste uttrykk
snuble over
finne
eller
kome over noko ganske tilfeldig
eg snubla over viktig informasjon på nett
Artikkelside
snublen
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som lett snublar
Artikkelside
snuble over
Tyding og bruk
òg: uventa kome over
;
Sjå:
snuble
Artikkelside
snåve
snåva
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
snabb
Tyding og bruk
stige i miss så ein fell
eller
er nær ved å falle
;
snuble
ho snåva og datt
;
snåve i koll
i
overført tyding
:
han snåva ikkje i det
–
han fekk inga uventa vinning
Artikkelside
snublestein
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
stein som ein lett kan snuble i
;
snåvestein
Artikkelside
kollbytte
,
kollbøtte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
fransk
culbute
, av
cul
‘bakpart’ og
buter
‘snuble’
;
påverka av
koll
(
1
I)
Tyding og bruk
det å rulle rundt (med hovudet
eller
framparten først)
;
det å
stupe kråke
Døme
slå baklengs kolbytte
;
bilen gjorde
kollbytte
og vart liggjande med hjula i vêret
i
overført tyding
: brå omvelting eller endring
Døme
dei tilsette gjorde kolbytte og nekta å gå med på planen
Artikkelside
snuvle
2
II
snuvla
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
snubbe
Tyding og bruk
snuble
,
snåve
Artikkelside
hamse
2
II
hamsa
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
norrønt
hamalt
adjektiv
n
;
gammalhøgtysk
ham
med
opphavleg
tyding
‘halte, snuble i gonge
eller
tale’
Tyding og bruk
sanke saman og føre i hast
;
rive, krafse saman
Døme
hamse i hop høyet
Artikkelside
hekk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
Hecke
;
samanheng
med
hage
(
1
I)
Tyding og bruk
tett rekkje av mindre tre
eller
buskar som blir klipte og tener som gjerde
eller
hegn
Døme
plante ein hekk mot naboen
metallstativ nytta til hinder i hekkeløp
Døme
snuble i siste hekken
hekkeløp
Døme
vinne 400 m hekk
Artikkelside