Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
77 treff
Nynorskordboka
77
oppslagsord
snar
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng med
snare
(
2
II)
Tyding og bruk
skogholt, snipp av ein skog
;
buskas
,
kratt
;
jamfør
skogsnar
Døme
fuglane kvitra inne i snaret
Artikkelside
snar
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
snarr
;
samanheng
med
snare
(
2
II)
Tyding og bruk
kvikk, rask, snøgg
;
jamfør
snart
Døme
snar som eit lyn
;
snar i snuinga
;
vere snar til å oppfatte
;
bringe saka til ei snarare løysing
;
finne den snaraste vegen
Faste uttrykk
betre føre var enn etter snar
det er betre å sjå seg føre enn å bøte på skadene etterpå
Artikkelside
snare
2
II
snara
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
snara
Tyding og bruk
vikle
(
1
I
, 2)
,
tvinne
Døme
snare taumen rundt handa
;
hesten snara seg i tjoret
Faste uttrykk
snare seg inn
vikle seg inn
Artikkelside
gåig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
gå
(
2
II)
Tyding og bruk
snar til å merke og fatte
;
oppmerksam
(1)
,
gløgg
(
2
II)
Artikkelside
eldande
2
II
adverb
Opphav
av
eld
Tyding og bruk
brukt forsterkande:
svært
,
veldig
(2)
Døme
eldande
raud
;
eldande
snar
;
eldande
gammal
Artikkelside
fengen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
fengje
(
3
III)
og med innverknad frå sterkt
perfektum partisipp
av
få
(
2
II)
(no unormert)
Tyding og bruk
lettenneleg
lett mottakeleg, disponert, snar til (å få
eller
å bli)
Døme
ho er fengen til å fryse, til å bli krimsjuk
om fangstreiskap: som fangar godt
Døme
ein fengen ongel
smittsam
Døme
ein fengen sjukdom
blyg
;
skamfull
;
opprådd
Artikkelside
vind
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vindr
Tyding og bruk
luft som er i meir
eller
mindre sterk rørsle
Døme
vinden blæs kaldt frå nord
;
vinden står (på) frå vest
;
ha vinden i ryggen, i sida
;
leggje båten opp i vinden
;
gå ute i all slags vind og vêr
;
snar som ein vind
;
mild, veik, flau vind
;
hard, sterk vind
;
ha vind i segla
–
òg: ha framgang
;
snu kappa etter vinden
–
sjå
kappe
(
2
II)
òg i
samansetningar
som
austavind
fønvind
nordanvind
sidevind
sønnavind
vestavind
pust
(
1
I)
,
andedrag
Døme
ta etter vinden
–
hive etter pusten
Faste uttrykk
ein segls vind
vind som fyller seglet, jamn vind
i vinden
på moten
;
aktuell
(2)
,
in
,
populær
(1)
med turné og nytt album er artisten i vinden for tida
sjå kva veg vinden blæs
òg: skjøne korleis noko utviklar seg
sleppe ein vind
fise, fjerte
spreie for alle vindar
sende i alle retningar
;
oppløyse
formuen vart spreidd for alle vindar
Artikkelside
var
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
varr
Tyding og bruk
som lett merkar noko
;
merksam
Døme
vare auge
varsam
Døme
med vare hender
sky
(
2
II
, 1)
Døme
ein var fugl
kjenslevar
(2)
Døme
ein var person
;
det er ei var stemning i diktet
Faste uttrykk
betre føre var enn etter snar
det er betre å sjå seg føre enn å bøte på skadene etterpå
bli var
få auge på
dei vart var at det kom nokon
vere var om seg
akte seg vel
Artikkelside
til
1
I
preposisjon
Opphav
norrønt
til
, oftast med
genitiv
Tyding og bruk
brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
Døme
køyre til byen
;
reise til fjells, sjøs
;
kome til gards
;
gå til altars
;
gå, setje seg til bords
;
gå, leggje seg til sengs
;
søkke til botnar
el.
til botns
;
dra frå stad til stad
;
følgje (nokon) til døra
;
gå til dokteren
;
spele ballen til nokon
brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
vike til sides
;
ta av til høgre
;
vere festa til noko
;
gå heim, be, ha, få til middag(s)
;
kome til (verda)
–
bli fødd
;
setje barn til verda
;
vakne til ein ny dag
;
gje noko til nokon
;
stille til disposisjon
;
tale til folket
;
bli til noko (stort)
;
gå til verket
–
gå i gang
;
gå hardt til verks
–
fare hardt fram
;
vere kalla til misjonær
;
gjere nokon til lygnar, narr
;
lese, stryke til eksamen
;
kome til rette(s), til sin rett
;
ha tillit til
;
setje si lit til noko(n)
;
ha, få kjennskap til
;
tiltjukning til snø
som
adverb
:
strøyme til
;
kome til
;
slå til
–
hende; godta eit tilbod
;
friskne til
;
isen frys til
;
lyte, måtte til
–
måtte gje seg; måtte gjere noko
brukt for å uttrykkje tilstand:
Døme
liggje til sengs
;
stå til rors
;
vere langt til havs
;
sitje til bords
;
vere til stades
;
reise til fots
;
stå til rådvelde
;
hus til leige
;
ha til eige
stå lagleg til
;
det står bra til
;
vere glad til
;
halde til (på ein stad)
brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
Døme
utsyn til sjøen
;
snu ryggen til noko(n)
;
ta til gråten, kniven
;
ta til beins
;
andlet til andlet
;
lytte, smile til noko(n)
;
referere, syne til ei sak
;
vere villig til noko
;
teikn til betring
;
fryse til is
;
trollet vart til stein
;
bli kåra, utnemnd, vald til bisp
;
kome til syne(s)
brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
Døme
åkeren når ned til elva
;
stå i vatn til knes
el.
knea
;
eit oppgåvesvar til toppkarakter
;
her er rom til tolv
;
bli ferdig til våren
;
vente til seinare
;
flytte inn til jul
;
til dauden skil oss
;
kjøpe bil til hundre tusen
;
det kostar frå fem til ti tusen
;
frå 1972 til i dag
;
til same tid
;
alt til si tid
;
til alle tider
;
no til dags
brukt for å uttrykkje føremål:
Døme
ta åkeren til veg
;
ordne alt til eigen fordel
;
få boka til gjennomsyn
;
kome til hjelp
;
reiskap til å grave med
;
rope inn til mat
;
rå til noko
;
duge til noko
;
kle seg til fest
;
ha graut til middag(s)
;
ha pengar til bil
;
ha noko til merke
;
høve til bonde
;
vere noko, mykje til talar
;
til gagns
–
grundig; sjå
gagn
brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
Døme
vere dårleg til beins
;
i form til å sykle
;
vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg
;
ein skuff til å låse
;
grunn til å gråte
;
vere opphav til noko
brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
Døme
knyte seg til noko(n)
;
drikke vatn til maten
;
høyre til
;
det ligg til slekta
;
bispen til Agder
;
bli rekna til familien
;
har du sett noko til det?
ein tulling til mann
brukt for å uttrykkje samanlikning:
Døme
for stor til å gråte
;
for god til å kaste
;
ho er klok til å vere så lita
;
ha råd til, rett til noko
brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
Døme
mor til jenta
;
bror til snikkaren
–
åt, av
;
ha bispen til morbror
–
som
;
nykelen til huset
brukt framfor infinitivsmerke:
Døme
vere snar til å gå
i
samansetningar
med
adverb
:
Døme
inntil
;
opptil
el.
opp til
som
konjunksjon
: til dess at
Døme
eg blir her til ho kjem
;
han sprang til han stupte
Faste uttrykk
sleppe til
få plass
;
få vere med
han slepp ikkje til på kjøkenet
slumpe til
hende på slump
ta til
byrje, starte
vere til
finnast, eksistere
Artikkelside
svinte
svinta
verb
Vis bøying
Opphav
av
svint
(
2
II)
Tyding og bruk
fare som snøggast
;
vere snar
;
skunde
Døme
svinte ut og inn i dørene
;
ho svinta heimom
;
han svintar innom butikken på veg heim
Faste uttrykk
svinte seg
skunde seg
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100