Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
9 treff
Nynorskordboka
9
oppslagsord
slingre
slingra
verb
Vis bøying
Opphav
med
innverknad
frå
lågtysk
,
nederlandsk
slingeren
;
samanheng
med
slenge
(
1
I)
Tyding og bruk
slenge, svinge hit og dit
Døme
kjelken slingra i svingane
sjangle
han slingra bortover vegen
om fartøy:
rugge
,
rulle
(
2
II)
,
vagge
(
2
II)
Døme
skuta slingra kraftig i den grove sjøen
Artikkelside
slinger
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
slingre
Tyding og bruk
slingrande rørsle
Faste uttrykk
slinger i valsen
avvik frå det fastlagde
;
rot, uorden, vanskar
forskrifta er klar og tillet ikkje mykje slinger i valsen
Artikkelside
slenge
1
I
slenga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slyngja
og
slyngva
,
same opphav som
slyngje
(
2
II)
;
truleg
innverknad
frå
slengje
Tyding og bruk
henge og svinge att og fram
;
henge laust, dingle
Døme
henge og slenge
;
glaset stod og slong i vinden
slingre
slenge hit og dit på det glatte føret
;
det slong i veg
–
det gjekk på ein måte
drive ikring gjerandslaus
;
slentre
Døme
gå og slenge
;
han slong innom av og til
dukke opp, finnast
det kunne slenge ein turist no og da
;
papira låg og slong
–
papira låg uryddige og spreidde
Artikkelside
skeie
1
I
skeia
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
norrønt
skeika
‘slingre’
;
jamfør
dansk
skeje
Faste uttrykk
skeie ut
oppføre seg laussleppt
vi skeier ut med god mat
ta feil retning
bilen skeia ut
Artikkelside
hive
hiva
verb
Vis bøying
Opphav
av
engelsk
heave
,
tyding
4
lydord
;
same opphav som
hevje
og
heve
Tyding og bruk
lyfte, heve, hale (med vinsj, kran, tau
og liknande
)
Døme
hive anker
;
hive opp ein båt
om båt:
slingre
(3)
,
rulle
(
2
II
, 5)
kaste
(
2
II
, 2)
,
slengje
Døme
hive noko ut gjennom glaset
;
hive seg ut i noko
kaste i søpla
;
kassere
(
2
II
, 1)
Døme
hive mat
puste
(1)
med sterke, høyrande andedrag
brukt som adjektiv
hivande pust
;
hivande bryst
Faste uttrykk
hive etter pusten/vêret
dra pusten kort og tungt, supe etter luft
treningsøkta fekk meg til å hive etter pusten
;
har var utmatta og heiv etter vêret
hive på seg
kle raskt og uvyrde på seg
han heiv på seg frakken
hive seg på
stige på transportmiddel
hive seg på sykkelen
ta del i trend
hive seg på bølgja med elbilar
hive seg rundt
gå i gang, få opp farten
Artikkelside
svage
svaga
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
sveig
(
2
II)
Tyding og bruk
lee seg att og fram (om same punktet)
;
rage
(
2
II)
,
slingre
(1)
,
svaie
(1)
Døme
treet stod og svaga
Artikkelside
sjangling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
sjangle
Tyding og bruk
det å gå ustøtt eller slingre hit og dit
Døme
det vart litt sjangling etter alkoholinntaket
Artikkelside
sjangle
sjangla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gå ustøtt
;
vakle
Døme
gå og sjangle i fylla
slingre hit og dit
Døme
bilen sjangla
Artikkelside
slingring
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
slingre
(1)
;
ustøe
;
vakling
Døme
følgje planen utan slingring
det å
slingre
(3)
;
slingrande rørsle, særleg som fartøy gjer
Døme
det var rulling og slingring på heile overfarten
Artikkelside