Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
12
oppslagsord
skurk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
eigenleg
‘utstøytt person’
Tyding og bruk
fark
(
1
I)
,
kjeltring
,
skarv
(
2
II)
Døme
din skurk!
spele skurken i ein film
–
spele skurkerolla
Artikkelside
skurke
skurka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skurka
‘skrape’
;
kanskje
samanheng
med
skarke
(
2
II)
Tyding og bruk
gje ein skurande
eller
knasande lyd
Døme
kjelken skurka nedpå (sanden)
Artikkelside
maroder
adjektiv
Vis bøying
Uttale
maroˊder
Opphav
frå
tysk
om sjuk
eller
såra soldat
,
av
fransk
maraud
‘skurk’
;
jamfør
marodør
Tyding og bruk
(mellombels) arbeidsufør
;
utmatta
,
lemster
,
skral
Døme
kjenne seg maroder
Artikkelside
fant
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fantr
,
gjennom
lågtysk
,
frå
italiensk
fante
‘ung gut, tenar, soldat’
;
jamfør
infanteri
Tyding og bruk
fyr
(
1
I)
,
kar
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
kranglefant
skøyarfant
kjeltring
,
fark
(
1
I)
,
skurk
Døme
gjere seg til fant for lite
utdatert og nedsetjande nemning for
tater
(1)
Faste uttrykk
fattig fant
fattig person
raka fant
utan pengar
;
heilt blakk
eg var raka fant og måtte pante flasker
;
fotballklubben er raka fant
spare seg til fant
spare på ein slik måte at ein ikkje har råd til noko
Artikkelside
halunk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
tysk
Halunke
Tyding og bruk
skurk
,
slubbert
Artikkelside
kanalje
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
kanalˊje
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
italiensk
canaglia
‘hundepakk’
;
av
latin
canis
‘hund’
Tyding og bruk
skurk
;
skøyar
Artikkelside
kjeltring
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
frisisk
keltring
‘landstrykar’, av
keltern
‘skjelle’
Tyding og bruk
banditt, skurk
;
svikar
;
bedragar
Døme
gjere seg til kjeltring
Artikkelside
tjuv
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjófr
Tyding og bruk
person (
eller
dyr) som stel
eller
har stole noko
Døme
innbrotstjuv
;
lommetjuv
;
tjuv trur (at) kvar mann stel
;
skjora er ein tjuv
særleg
i ordtak, med svekt
tyding
:
kjeltring
,
skurk
ein hengjer dei små tjuvane og lèt dei store gå fri
stykke av brend lysveik som har falle ned og får lyset til å renne
Døme
tjuv i lyset
Artikkelside
skurkerolle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
rolle som skurk,
motsett
helterolle
Artikkelside
skurkaktig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som liknar ein skurk
Døme
skurkaktig framferd
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100