skjere 3
skjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
Opphav
norrønt skeraTyding og bruk
- bruke kniv, sag eller annan skarp reiskap
Døme
- skjere brød, glas, korn, tømmer;
- skjere ansikt, geipar – gjere grimasar;
- skjere av eit stykke;
- skjere opp (buken på) ein fisk;
- landskapet er gjennomskore av fjordar og dalar – oppdelt;
- skjere over strupen på eit dyr;
- skjere ut noko i tre
- kastrere
- skjere hestar
- bore, trengje seg inn, ned i
Døme
- båten skar seg fram i bølgjene;
- skiene skar seg ned i snøen
Døme
- parallelle linjer skjer aldri kvarandre
- lyde skarpt, gjennomtrengjande
Døme
- eit skrik skar gjennom stilla;
- skjere i å gråte
- verke skarp, blendande
- lyset skar i auga
- gjere vondt
- skjere ein i hjartet
- refleksivt: breste (2, sprekke (2;såre seg med kniv eller annan kvass reiskap
Døme
- mjølka skar seg;
- røysta skar seg;
- motoren skar seg – stempelet kilte seg fast;
- opplegget skar seg – slo feil, gjekk i stå;
- skjere seg med kniv;
- skjere seg opp i andletet;
- skjere seg på ein ljå;
- Sognefjorden skjer seg tjue mil inn i landet – gå, ta ei viss lei
- i faste uttrykk
Faste uttrykk
- skjere gjennomløyse ei sak samstundes som ein fjernar eller ser bort frå hindringar og innvendingar
- skjere klargå fri
- skjere ned påminke på (utgiftene)
- skjere tilforme