Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
6 treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

skake

skaka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt skaka

Tyding og bruk

  1. føre eller rykkje fort att og fram eller opp og ned;
    riste hardt
    Døme
    • huset skaka i stormen;
    • ho tok guten i kragen og skaka han;
    • fuglen skakar seg
  2. Døme
    • skake av stad i ei kjerre
  3. skremme opp;
    sjokkere;
    jamfør skakande
    Døme
    • opplevinga skaka henne

Faste uttrykk

  • skake opp
    opprøre;
    skremme opp;
    jamfør oppskakande
    • åtaket skaka opp alle
Artikkelside

skak

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skakande rørsle;
risting
Døme
  • kjerra fór av stad med rammel og skak
Artikkelside

gisseldrama

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hending der nokon blir halden som gissel
Døme
  • landet er skaka av gisseldramaet
Artikkelside

skake opp

Tyding og bruk

opprøre;
skremme opp;
jamfør oppskakande;
Sjå: skake
Døme
  • åtaket skaka opp alle
Artikkelside

oppskaka

adjektiv

Tyding og bruk

som er skaka opp;
Artikkelside

grunnvoll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. fast underlag som eit bygg kviler på;
  2. i overført tyding: grunnlag, utgangspunkt, føresetnad
    Døme
    • heimen er grunnvollen i samfunnet;
    • skandalen skaka konsernet i grunnvollane
Artikkelside