Avansert søk

85 treff

Nynorskordboka 85 oppslagsord

sist 1

adjektiv

Opphav

norrønt síðastr; jamfør sist (3

Tyding og bruk

  1. som kjem til slutt
    Døme
    • gå siste året på skulen;
    • siste frist;
    • sende ei siste helsing
    • brukt som substantiv
      • ho hadde vore sjuk i det siste
  2. som utgjer resten av noko
    Døme
    • bruke siste mjølet
  3. dårlegast, lågast
    Døme
    • siste sort
  4. som går nærmast føre;
    Døme
    • sist veke el. siste veka;
    • takk for siste brevet ditt

Faste uttrykk

  • den siste til å
    den som har minst grunn til å
    • eg skal vere den siste til å klage
  • leggje siste hand på noko
    avslutte noko
    • leggje siste hand på verket
  • liggje på det siste
    vere nær ved å døy;
    liggje for døden
  • syngje på siste verset
    gå mot slutten

sist 2

subjunksjon

Opphav

av sist (1

Tyding og bruk

innleier ei leddsetning som uttrykker at noko skjedde førre gang
Døme
  • sist eg var her, skein sola;
  • vi hadde ikkje tid til å stoppe, sist vi var her

sist 2

adverb

Opphav

norrønt sízt, eigenleg superlativ av síð ‘seint’, n eintal av sist (1; jamfør sidan (2

Tyding og bruk

  1. om tid: seinast, motsett først (3
    Døme
    • kome sist av alle;
    • sist, men ikkje minst
    • mot slutten
      • sist i september
  2. attarst, til slutt
    Døme
    • stå sist i rekkja
    • dårlegast
      • bli sist i tevlinga
  3. som går nærmast føre
    Døme
    • takk for sist
    • konjunksjon:
      • vi vart for seine sist vi skulle nå ferja
  4. Døme
    • det var no det eg sist av alt ville

Faste uttrykk

  • til sjuande og sist
    heilt til slutt

seinst

adverb

Tyding og bruk

  1. for stutt tid sidan;
    nyst
  2. til slutt

sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Tyding og bruk

  1. som tek lang tid;
    Døme
    • seine rørsler;
    • ho er ein sein lesar;
    • leksikografi er eit seint arbeid
    • brukt som adverb:
      • han går seint opp trappa;
      • moderniseringa går seint
  2. som lèt vente på seg;
    som skjer lenger inn i framtida enn venta
    Døme
    • vere ein halv time for sein;
    • ho åt sein middag;
    • påska er sein i år
    • brukt som adverb:
      • han kjem for seint på skulen;
      • eg står seint opp om lørdagen
  3. som krev lang veksetid
    Døme
    • desse potetene er seine;
    • seine pærer
  4. som skjer etter noko anna i tid;
    som skjer mot slutten av ein periode
    Døme
    • ei sein kveldsstund;
    • i sein mellomalder
    • brukt som adverb:
      • seint på kvelden
  5. brukt i komparativ: som skjer på eit tidspunkt som ligg etter eit anna tidspunkt;
    som har skjedd nyleg
    Døme
    • ei av dei seinare bøkene til forfattaren;
    • dei seinare åra har utviklinga betra seg
    • brukt som adverb:
      • seinare i dag;
      • ti år seinare;
      • eg kom seinare enn planlagt
  6. brukt i superlativ: som høyrer til den siste delen av ein tidsbolk eller rekkje;
    sist
    Døme
    • dei seinaste åra har staden forandra seg;
    • den seinaste målinga viser klar betring
  7. brukt som adverb i superlativ: innan eller samtidig med eit fastsett tidspunkt;
    med siste frist
    Døme
    • svaret kjem seinast etter tre veker;
    • oppgåva må vere inne seinast fredag

Faste uttrykk

  • før eller seinare
    på eit eller anna tidspunkt
    • vi vonar å finne ei løysing før eller seinare
  • ikkje vere sein om
    vere snar til
    • ho var ikkje sein om å by på kaffi når nokon stakk innom
  • noko ein seint vil gløyme
    som ein aldri kjem til å gløyme
    • denne festen var noko eg seint vil gløyme;
    • ei oppleving dei seint vil gløyme
  • sein i vendinga
    som reagerer eller rører seg langsomt;
    treg (2)
    • spelaren er for sein i vendinga;
    • ho var ikkje sein i vendinga
  • seint og tidleg
    støtt og stendig;
    jamt og ofte

slutt 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør slutte

Tyding og bruk

  1. det at noko held opp;
    Døme
    • dagen lid mot slutten;
    • filmen hadde ein trist slutt
  2. siste del;
    Døme
    • drikke slutten av brennevinet

Faste uttrykk

  • gjere/få slutt på
    få til å stanse
    • gjere slutt på konflikten;
    • kommunikasjonen mellom partane fekk slutt på problema
  • ta slutt
    • vere over eller forbi;
      opphøyre;
      stanse
      • krigen tok slutt;
      • streiken kan ta slutt i morgon
    • gå tom
      • pengane tok slutt;
      • olja tek slutt;
      • kreftene tok slutt
  • til siste slutt
    heilt til det ikkje er meir (tid) att;
    heilt til endes
    • dei kjempa til siste slutt
  • til slutt
    ved enden av eit forløp;
    til sist
    • til slutt var det ikkje meir pengar att

der

adverb

Opphav

norrønt þar

Tyding og bruk

  1. på den staden (eit stykke unna);
    til skilnad frå her
    Døme
    • der ute;
    • dei der;
    • sjå der kjem dei!
    • set stolen der!
    • eg kjenner alle som var der;
    • dei driv på til dei ligg der;
    • dei fann huset, men det var ingen heime der
  2. på det punktet
    Døme
    • der fekk du!
    • saka må diskuterast, men vi er ikkje der no
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å peike ut nokon eller noko;
    jamfør derre
    Døme
    • han der er ikkje bra for deg;
    • ho der er jammen skarp;
    • det der er ikkje noko for meg
  4. brukt som formelt subjekt: det (3, 1)
    Døme
    • der var ulv i skogen
  5. brukt til å vise til eit ledd i oversetninga
    Døme
    • huset der dei bur;
    • staden der dei sist såg han

Faste uttrykk

  • der og da
    på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
    • det hende der og da;
    • der og da bestemte vi oss for å bli med
  • her og der
    på spreidde stader
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånleg eller nedlatande kommentar til noko som nettopp er nemnt
    • prosjekt meg her og prosjekt meg der

tape seg

Tyding og bruk

Sjå: tape
  1. bli ringare i utsjånad eller kvalitet;
    falme
    Døme
    • ho har tapt seg sidan sist;
    • tape seg i verdi
  2. bli (gradvis) borte;
    svinne bort
    Døme
    • forelskinga tapar seg fort;
    • minnet tapte seg med åra

tape 2

tapa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt tapa

Tyding og bruk

  1. lide tap;
    miste
    Døme
    • tape ein formue;
    • tape på verksemda;
    • sjåføren tapte kontrollen over bilen
    • brukt som adjektiv:
      • tapt inntekt;
      • den tapte generasjonen
    • brukt som substantiv:
      • ta att det tapte
  2. lide nederlag;
    bli slått
    Døme
    • tape ein krig;
    • spelet er tapt
    • brukt som adjektiv:
      • den tapande part;
      • ei tapt sak

Faste uttrykk

  • det tapte paradiset
    forvunnen eller tapt lykketilstand
  • gje tapt
    gje opp, kome til kort
    • bortelaget måtte gje tapt etter ein jamn kamp
  • gå tapt
    gå til spille, bli borte
    • fleire menneskeliv gjekk tapt
  • ikkje vere tapt bak ei vogn
    ikkje vere rådvill i ein vanskeleg situasjon
  • ingenting å tape
    ingen reell risiko eller konsekvens
    • vi har ingenting å tape på å prøve
  • slaget er tapt
    sigeren eller målet er uoppnåeleg
    • innsjå at slaget er tapt;
    • slaget er tapt for dei som vil ha ny toglinje
  • tape på poeng
    tape ved å ha fått færrast poeng (i idrettar som boksing og bryting)
  • tape seg
    • bli ringare i utsjånad eller kvalitet;
      falme
      • ho har tapt seg sidan sist;
      • tape seg i verdi
    • bli (gradvis) borte;
      svinne bort
      • forelskinga tapar seg fort;
      • minnet tapte seg med åra
  • tape terreng
    miste makt, popularitet eller liknande
    • regjeringa taper terreng i høve til opposisjonspartia

sisten

substantiv ubøyeleg

Opphav

substantivering av I sist

Tyding og bruk

  1. den som blir sist i leik
    Døme
    • bli sisten
  2. i uttrykk
    Døme
    • gje nokon sisten

Faste uttrykk

  • leike sisten
    barneleik (der det gjeld å nå att ein deltakar og gje han/henne eit slag i det ein roper «sisten»)
    • gje nokon sisten